EGG3

EGG3...the chickens are not what they seem

Musikken på den norskbritiske trioen EGG3s debutplate ble inspirert i nesten like store deler av kult-serien Twin Peaks og av komponist Vidar K. Schanches fascinasjon for fjærkre, og da spesielt kylling. ”Jeg var svært imponert over hvor billig det var med kylling den første tiden jeg bodde i Leeds. Jeg spiste nesten bare kylling og pratet så mye om det at alle låtene den første tiden fikk kyllingrelaterte navn”, opplyser han, for øvrig noe brydd.

Musikk som av utøverne selv hodekløende beskrives som ”en slags blanding av rock, progrock, jazz og klassisk” pleier ytterst sjelden å ha noe å gjøre utenfor de innerste sirklene av innvidde. Ord som ”pretensiøst” og ”navlebeskuende” benyttes, ofte med rette, av mer tradisjonsbundne rockemusikere til å beskrive det deres stebrødre i den moderne improvisasjonsjazzen bedriver. EGG3 faller heldigvis ikke for fristelsen å være sære for særhetens skyld. Det er system i galskapen, og musikken som skapes av Schanche og hans to kolleger Ståle Birkeland og Simon Kaylor skylder like mye til rocken som til improvisasjonsmusikken og den tradisjonelle jazzen.

Kyllingfascinasjonen henger fremdeles fast, på tross av at de tre har kommet seg et godt stykke på vei siden de først studerte ved Leeds College of Music. Bandnavnet stammer selvsagt fra Schanches kyllingfascinasjon, og låttitler som ”Easteregg”, ”Radioegg” og ikke minst ”Get the chicken before it eats the cow” avslører muligens at det hele nærmer seg en lett tvangslidelse. ”Jeg fant noen sinnsykt sprø bilder av en baby med sverd som red på en kylling. Jeg fant også et bilde av den samme babyen holdende på en høne. Begge bildene henger på veggen”, forklarer Schanche som om det var det naturligste i verden. Han beklager også at han ikke har greid å spore opp kunstneren som er ansvarlig for de to verkene.

De som har lyttet mer til rockens enn jazzens historie har imidlertid få problemer med å spore opp enkelte av trioens musikalske røtter. De nærer et betydelig slektskap med King Crimsons første utgivelser, noe spesielt Kaylors saxofon bidrar til. Komponist Nils Henrik Aasheim beskrev nylig musikken som ”en slags rocka Stravinsky”, og det er et sitat de selv ofte liker å plukke fram. I hvert fall når de skriver søknader om økonomisk støtte til offentlige myndigheter. Selv drar de, nær sagt selvsagt fram Mr. Bungle som en referanse, og noen mener også å kunne høre tydelig ekko av det ulykksalige og undervurderte amerikanske bandet Morphine. ”Det er ganske gjennomkomponert musikk. De fleste låtene har imidlertid store doser improvisasjon i seg. Jeg foretrekker at improvisasjonen følger låten”, sier gitaristen. At bassgitaren mangler gjør det bare mer spennende: ”Da må hver enkelt musiker ta mer ansvar for å skape fremdrift både rytmisk og tonalt”, forklarer Schanche.

At trioen fordøyde tre episoder av Twin Peaks hver dag under innspillingsperioden til debuten har gjort sitt til det eksentriske lydbildet, og mer eller mindre subtile hyllester til serien er lagt inn flere steder underveis.

Det mest sentrale spørsmålet angåede EGG3 er imidlertid: ”Hvor sært låter det egentlig?” Schanche drar på det. Så forteller han om venninnen som kom bort til dem etter endt konsert med følgende konklusjon:
”Og jeg som ikke trodde jeg likte sånn musikk”.

Medlemmer:

Vidar Schanche : Gitar

Ståle Birkeland : Trommer / Elektronikk

Arild Hoem-saksofon

Tidligere medlemmer:

Simon Kaylor-Saksofon

Inge Breistein : Saksofon / Synth