Elsa Randulff Dybwad (1870-1950)

Elsa var datter av skipsreder Hans S. Larsen og Janna Randulff.

Hun hadde sin scenedebut ved Stavanger Teater i 1886, i en periode hvor det led av store økonomiske problemer. Sammen med andre unge mennesker som brant for teater bestemte hun seg for å få inn penger sånn at scenen kunne fortsette.

Stykket som ble satt opp var «Kusine Lotte» av Alexander L. Kielland. Andre i besetningen var Elizabeth Middelthon, Katharinus Middelthon, Wilhelm August Werner og Tønnes Birkenes. Opptredenen var svært vellyket. Kielland selv kom bak scenen, ga Elsa et stryk over kinnet, og sa at hun hadde et stort talent for seg på scenen

Det var dog ikke gitt at Elsa skulle gå den kunstneriske vei. Foreldrene syns skuespilleryrket var direkte redselsfullt, og ville bringe skam over dem.

Elsa ble sendt til Hedmark, hvor de trodde hun ville bli fri for teaterlysten. Men her møtte hun landbruksstudenten Erling Bjørnson, sønn av Bjørnstjerne, som i fritiden likte å spille i komedier. Han oppdaget Elsas store egenskaper, og ga beskjed om dette til sin bror, Bjørn, som var sjef ved Christiania Theater.

Elsa sto snart på scenen i hovedstaden, hvor hun gjorde stor lykke. Hun hadde senere engasjement ved Den Nationale Scene i Bergen, Carl Johan Teatret, Norske teaterselskap og Sekondteatret. Hun utmerket seg spesielt i J.L Heibergs «Aprilsnarrene» i rollen som Trine Rar. Selv om Elsa hadde store talenter som skuespiller, var hun kanskje høyest skattet som visesanger, da spesielt i Sverige.

Elsa , tidligere Larsen Randulff, giftet seg med bokhandler Ole Christian Dybwad i 1899. Hun hadde tidligere vært gift i 7 år med skuespiller Michael Krohn. Hun formidlet visekunsten gjennom omfattende konserturneer i Sverige og Danmark, gjerne med konseptet i "Elsa i kysten". Hun kunne gjerne opptre på de mindre scenene både her og i hjemlandet. Dybwad var kjent for sine fortryllende tolkninger av barnesanger fra blant annet Henrik Wergeland og Margrethe Munthe. Spesielt begeistret for dette, uttalte hun selv "Jeg synger om Skog og Mark, om Husdyr og Villdyr, om snille Barn og stygge Barn, og De kan ikke tro, hvor udmerket godt de forstaar at følge med, de Smaa. De straaler af Glæde, og de tripper av Fryd, naar de hører en Sang, som de kjender fra før. Aldrig havde jeg anet, at jeg skulde optræde for et saa taknemligt Publikum.". Hun var ellers oppleser, og fremførte tekster av blant annet Bjørnstjerne Bjørnson, Hans Aanrud

Dybwad la sjel i å opptre ved institusjoner og ellers hvor folk ikke hadde de store gledene i livet. Hun holdt blant annet en tre dagers konsert under en anleggstreik i Rjukan. En trofast tilhenger møtte opp på alle disse. Han var stokk døv, men lot seg more skikkelig over sangerens festlige mimikk. Da Elsa forlot dem, sto arbeiderne på stasjonen og sang «Farvel min älskede , herren skjenka dig en annan igjen». Uttrykket var klart at de ville ha henne tilbake.

Elsa holdt hendene flittige med strikking. Dette satte henne i en potensielt farlig situasjon. Etter første verdenskrig var Dybwad på turne i Nord-Sverige. Det var urolige tider, og en svensk tjenestemann fulgte etter henne over en lengre periode. Forklaringen var at han aldri hadde sett en kunstner som strikket før.

Elsa hadde ikke så mange sangopptredener de senere årene, men det ble sagt at stemmen ikke på noen måte skrantet. Det er sagt at Elsa ikke fikk sin fortjente oppmerksomhet her til lands, selv om hun til stadighet fikk gode kritiker i pressen . Det har blitt spekulert i at hun ble utkonkurrert av en skuespiller som bar det samme etternavnet, nemlig Johanne Dybwad.

Elsa Dybwad ble husket som kjærlig humørfylt, både på scenen og hjemmelivet.