Etter Hansen gikk av med pensjon på Fayansefabrikken, begynte han å lage hardingfeler for fullt. Nå kunne  Hans endelig få utfoldet seg kreativt på egen måte. Fra tidligere hadde han laget flere fioliner, men det var noe eget med måten man skjæret til hardingfelene på. Han brukte tre måneder på å lage en god hardingfele, med selvlagde tegnemønstre fra egen fantasi.  Som dyktig fiolinist selv, var Hans svært kresen. 

I tillegg til å være utøvende musiker, komponerte Hansen selv, samt lagde harmonier. En av disse var Egersundssangen, som han lagde melodi til sammen med Abraham Skogen, til Torvald Fredriksens tekst. En annen selvkomponert melodi var  “Postelin-valsen” (Porselen). 

I Egersund Musikkorps spilte Hans pikkolofløyte i mange år. I Egersund Amatørorkester spilte han fiolin. Han fikk også skrevet ned en del av folkemusikken som ble brukt i dansene i Dalane-distriktet, blant annet “Vest-hovda” trallen. Hans, og de fleste av søsknene, hadde lært seg å skjære ut ting og spille flere instrumenter av faren Sven, som primært var skomaker, men hadde flere interesser.