Hans Schøyen ankom Stavanger samtidig som Karsten Andersen tok ledelsen ved Stavanger symfoniorkester og Radioensemblet i etterkrigstiden.  Hans gjorde en utmerket jobb i begge orkestre. Fløyte var hovedinstrumentet, men han var også en kløper på kontrabass og saksofon. Han var solist ved flere anledninger, blant annet ved kammemusikkaftener i Atlantic Hall. Etter å ha fått Stavangers kulturstipend, studerte Schøyen fløytespill under Poul Birkeland i København.

Som en aktiv sjel, var Schøyen involvert i andre musikalske eskapader i Stavanger. Han var i flere år dirigent for Stavanger Musikkorps, og gjorde dem til elitekvalitet. Spesielt fikk korpset og dirigent Schøyen ros da de besøkte Stavangers engelske vennskapsby Harlow i 1961. Schøyen ledet også Stavangerorkesteret av K.F.U.M og Sandnes orkesterforening. Han dirigerte flere kor som Frimurerens Sangforening, Stavanger Blandede kor, Stavanger Håndverker sangkor

Schøyen underviste i fløytespill ved Rogaland Musikkonservatorium.  Iderik og kreativ var han også impresario da Aksel Schøitz var i Stavanger. 

Hans Schøyen var også arrangør og komponist. Han skrev blant annet musikk til «Kongsemnene» da stykket ble satt opp ved Rogaland Teater. Han tok utgangspunkt i gregorianske messer og motiv fra folkeviser. Dette ble beskrevet av kritikerne som et fint stykke arbeid. 

Schøyen gjorde musikalsk arbeide i Finland ett års tid, før han igjen returnerte til Stavanger. Her ble Hans frem til 1963,  da han ble engasjert som fløytist  i Oslo Kringkastingsorkester. 

I 1969 døde Hans Schøyen plutselig, noe som preget vennene i Stavanger hardt. De beholdt sine varme minner om ham