Harald Pettersen (1940-2023)

Oppvekst
Haralds far het Harald og var sjømann, mens mora Ingrid Elisabeth var husmor og tok sesongarbeid ved byens hermetikkfabrikker. Hun var også medlem i den lokale Frelsesarmeen, og det var under et bord på Frelsen i Kopervik at Harald Pettersen debuterte halvoffentlig, seks år gammel. Han var en sjenert gutt og der under bordet sang han ”Ola var fra Sandefjord” av full kraft. Dette var 20 år før John Klemetsen og Johnny Band hadde suksess med den samme sangen. Mora lærte Harald åndelige sanger og skillingsviser akkompagnert av de tre klassiske frelsegrepa.

Musikalsk bakgrunn
En ny epoke i ungguttens musikalske liv kom i 1950 da Harald gikk om bord i en båt som lå ved Sandviks kulldepot og losset koks og kull. En pengelens matros ville selge ham gitaren sin for ti kroner. Moren lånte ham penger, og lærte ham de tre gitargrepene hun hadde lært i Frelsesarmeen.

En intens læreperiode fulgte, der han på kjøkkenet til mor prøvde å etterligne datidens populære utenlandske artister som Hank Williams, Slim Whitman og Jim Reeves.

15 år gammel dro Harald til sjøs og gitaren ble med. Ved kai i Bremerhaven i Tyskland var tida kommet for å bytte ut den slitte gitaren og han kjøpte også en instruksjonsbok med de viktigste grepene.

Etter noen år ute, takket han som 18-åring ja til tilbudet om å bli dreng og skogsarbeider på bondegården til tanta og onkelen på Kambo i Østfold. Han utvidet stadig repertoaret på Höfner-gitaren og utviklet et musikalsk uttrykk som ble en blanding av country & western og gospelblues.

Gjennombrudd/høydepunkter
I 1959 dro Harald Pettersen med noen venner til Moss Kino for å overvære en slagerkonkurranse. Den ble initiert av journalisten og kulturarbeideren Thor G. Norås, som var en drivende kraft i Ski ungdomsklubb, og det var han som var konferansier. I pausen fortalte konferansieren at han var talentspeider for plateselskapet Philips og ønsket at folk skulle prøve seg. Harald Pettersen ble klappet fram på scenen av vennene sine som visste om talentene hans og han framførte Don Gibsons countryklassiker ”I Can’t Stop Loving You”. Sangen ble godt mottatt og han fikk anledning til å ta en sang til. Da framførte han melodien til den som senere ble kjent som ”Gråtende sky”, den gangen med engelsk tekst; ”Lucky Old Sun”.

Talentspeider Norås ville ha med seg det nyoppdagede talentet til plateselskapet Philips i Oslo. Prøvespillingen i Oslo endte i platekontrakt. Plateselskapet ville ha en norsk tekst til ”Gråtende sky”, og den sørget Thor G. Norås for. Noen uker senere ble sangen sunget inn, arrangert av Sigurd Jansen og med dyktige musikere som Robert Normann, Finn Vestby, Per Nyhaug, Håkon Nilsen og Arnfinn Johansen. Den norske rockeartisten Rocke-Pelle var med i koret. Baksiden av debutsingelen het ”Jeg kaster min lasso” og ble framført av Kari Pedersen. Lanseringsdatoen for vinylsingelen var 4. januar 1960.

”Gråtende sky” ble inngangsbilletten til Harald Pettersens videre musikalske karriere. Jobben som gårdsgutt ble ofret til fordel for et hektisk turnéliv i Norge og Sverige. I Sverige opptrådte han under artistnavnet Ken Stone. Framtoningen kvalifiserte mer enn nok til rollen som kvinnebedårer: skreddersydd smoking i gullfarvet stoff, bakoversleik og fløyelsstemme.

Det ble opptredener i folkeparker og danselokaler, men også tid til nye plateinnspillinger. I løpet av fem år spilte han inn ti singelplater. Harald laget melodiene, mens Thor G. Norås skrev tekstene.

Flere av låtene ble solgt til utenlandske artister. Ragnar Asbjørnsen sang ”Gråtende sky” under artistnavnet Ray Adams på engelsk. En tysk versjon av samme sang fra 1962 solgte over 100.000 eksemplarer. Det er registrert 33 ulike versjoner av ”Gråtende sky”. Den mest kjente het ”Regniga natt” og kom ut i 1962 med den svenske artisten Anna-Lenja Löfgren. Hun slo gjennom med denne låten, og den lå høyt oppe på Svensktoppen både i 1962 og 1963. Löfgren fikk i 1967 den store hiten ”Lyckliga gatan”.

Men til tross for stor suksess, ble Harald Pettersen aldri rik på sine opphavsrettigheter og mener seg snytt for store summer, spesielt i Sverige.

Sommeren 1965 reiste Harald Pettersen på tre ukers turné i Norge og Sverige med karmøybandet The Rebells. Haugesund Flyklubb var arrangør.

Samme høst tok han en pause fra karrieren, visstnok fordi han kansellerte en turné i Sverige fordi han mente seg lurt for store pengesummer. Han tok hyre som tømmermann om bord på en fruktbåt fra Kristiansand, men gitaren var fortsatt med – til glede for både passasjerer og mannskap.

Etter ett år fristet musikken igjen, men tilbudene sto ikke lenger i kø. Han startet dansebandet Blue Star sammen med Thomas Bauge fra Åkra og et par utenlandske artister for å få spillejobber. Det faktum at han fortsatt sang på norsk, mens engelske tekster mer og mer var på vei inn, gjorde også at tilbudene ble færre.

I mai 1969 gikk han i studio med melodier til to nye singelplater som Thor G. Norås sørget for teksten til. Platene solgte bra, selv om det var langt fram til salgstallene for hiten ”Gråtende sky”. I 1970 kom en samle-LP som solgte rundt 10.000 eksemplarer.

Bandet Blue Star ble skiftet ut med et nytt danseband som fikk navnet Snowflakes. Pettersen og Bauge knyttet til seg et par utenlandske artister og dro ut på landeveien igjen.

Slutten
I 1975 bestemte Harald Pettersen seg for å legge opp og fikk seg jobb i Nordsjøen. Men han hentet fram gitaren da han ble spurt om å delta på ulike arrangementer.

I 2007 gav han ut cd-en ”Gullkorn” med egenkomponerte melodier. Samme år ble han hedret med BackBeats ærespris. (BackBeat er en musikkfestival i Kopervik med fokus på 60- og 70-tallsmusikk.)

Diskografi

Singler:
Gråtende sky
Vamos vaqueros
Minnene om tårene
Høstens farger
Du va gevinsten
På veien hjem
Stille er natten
Tårer på ditt kinn