Vi mistet tilkoblingen, vennligst vent mens vi forsøker å koble til på ny.
Rogalyd logo

Iduns Julekomedie (opprinnelig Kongsgaard Dramatisk-Musikalsk Forening) er skoleteatret ved Stavanger katedralskole på Kongsgård, som ble stiftet i 1886. I tiden har de satt opp flere musikaler, operetter, vaudeciller og sangfarser.

Kongsgaards Dramatisk-musikalske forening ble stiftet i 1886 av de tre gymnasiastene August Maurice Helberg, Richard Eriksen og Hjalmar Pram. I løpet av den første sesongen ble det satt opp ikke mindre enn åtte enaktere, hvorav én var skrevet av Helberg selv. Blant skuespillerne denne første sesongen var Sigbjørn Obstfelder, som var hjemme på juleferie fra studier i Oslo. Det var et meget aktivt år, der fokuset nok var mer på det kunstneriske og mindre på det økonomiske plan. Det endte med et dundrende underskudd som fungerende rektor Malte Langberg endte opp med å betale av egen lomme. Dermed ble det ingen flere oppsetninger på et par år.

I 1889 tok noen nye ildsjeler initiativ til å gjenreise teatervirksomheten ved skolen, denne gangen under Gymnasiesamfundet Iduns fane. Disse ildsjelene var Marius Norland, Nicolai Rygg og Kaspar Wignæs. De klarte å holde liv i teatret i fire år, før det igjen ble lagt ned. Det skulle gå ennå ni år før Julekomedien startet sin nær uavbrutte årlige tradisjon med teaterforestillinger i Sangsalen rundt juletider. I 1901 var det Sigurd Asserson (senere fiskeridirektør) som tok initiativ til å blåse liv i teatertradisjonen.

Stykkene som ble satt opp den første tiden i Julekomediens historie, var uten unntak komedier. Det var farser og vaudeviller. Ofte var det de samme som ble satt opp igjen og igjen. Peder Lauritz Stavnem, som selv hadde vært skuespiller og instruktør i sin egen gymnasietid i 1890–1892, begynte som lektor på Kongsgård i 1913. Han startet samtidig å instruere Julekomedien, og instruerte hver eneste forestilling frem til 1931.

Ved Iduns Julekomedies 40-årsjubileum tilbød Leiv Isaksen, som selv hadde vært aktiv i Julekomedien i 1915–1917, for komediestyret å skrive et skuespill i anledningen. Han møtte ingen stor entusiasme og bestemte seg for å ta saken i egne hender. Han skrev stykket Maktå på Stra'en i løpet av våren 1926. Deretter tok han kontakt med en rekke tidligere komedianter som hadde utmerket seg som skuespillere, og startet innstudering av stykket med seg selv som instruktør høsten 1926. I løpet av prøveperioden ble Isaksen syk, og to uker før premieren måtte han overlate instruksjonen til Gunnar Salvesen. Premieren ble holdt 7. januar 1927, men Isaksen var fortsatt for syk til å overvære den. Dagen etter døde Leiv Isaksen. Maktå på Stra'en ble en braksuksess og er det mest spilte teaterstykket i Stavangers historie, og blir fortsatt satt opp av Rogaland Teater og amatørteatre i Stavanger med jevne mellomom. Skuespillerne i den første oppsetningen var Helene Mauritzen (Lava "Maktå" Snørteland), Ola Aanestad (Børe Snørteland), Carl Johan Oftedahl (Syvrin), Borghild Rullestad (Maren), Gunnar Salvesen (Søren Holt), Odd Rasmussen (Resser) (Pitter Lea) , Marie Øvregaard (jomfru Bertelsen), Øystein Orre Eskeland (Teodor).

Ikke før i 1930-årene, etter Peder Lauritz Stavnems avgang, begynte man så vidt å prøve seg på helaftens forestillinger, og i 1939 satte Iduns Julekomedie opp sin første revy: For første gang. Revyen ble satt opp i Stavangers tomme teaterbygning, og ble en stor suksess. Blant de medvirkende var Jon Laberg, Gunnar Eide, Egil Endresen og Alf Aadnøy. Dette ga startskuddet for en lang tradisjon med revyer under krigen i Stavanger, og som kulminerte med opprettelsen av Stavanger Teater i 1945, med Gunnar Eide som teatersjef.

Iduns Julekomedie fortsatte etter krigen å sette opp helaftens forestillinger, men med unntak av noen spede forsøk på å sette opp samfunnskritiske stykker i begynnelsen av 1970-årene, var det for det meste lettbente komedier som sto på plakaten. Denne tendensen ble dramatisk endret i begynnelsen av 1990-årene. De nye stykkene hadde karakter av samfunnskritikk det var ofte stykker med mindre krav til scenografi, og minnet mer om stykker som ble satt opp på uavhengige teaterscener og intimscener rundt om i verden.

Kjente tidligere medlemmer av Iduns Julekomedie
Richard Eriksen – Skuespiller 1886
Nicolai Rygg – Skuepiller 1886, 1889, 1891
Sigbjørn Obstfelder – Skuepiller 1886
Birger Osland – Skuespiller 1886
Christine Døvle – Skuespiller 1891, 1892
Henny Skjønberg – Skuepiller 1901, 1902
Fartein Valen – Musiker, 1902
Lasse Segelcke – Sufflør 1914
Leiv Isaksen – Skuespiller 1914, 1915, 1916, 1917; Instruktør og dramatiker 1926
Egil Endresen – Skuespiller 1937, 1938, 1939, 1940; instruktør 1948
Gunnar Eide – Skuespiller, 1938, 1939, 1942, 1946
Martin Nag – Skuespiller 1945
Odd Galtung Eskeland – Prolog-forfatter 1946
Gunvor Molaug – Skuepiller 1960
Helge Ole Bergesen – Skuepiller 1967
Eldar Myhre – Scenearbeider 1967–1968
Ståle Wikshåland – Musiker 1969, 1971; skuepiller 1970
Odd Kristian Reme – Skuespiller 1972
Johannes Joner – Skuespiller 1975, 1976
Jan Egeland – Skuespiller 1976
Torfinn Nag – Skuepiller 1976; instruktør 1985
Lars Helle – Skuespiller 1980; Programredaktør 1981
Morten Mølster – Musiker 1980, 1981
Marit Synnøve Berg – Skuespiller 1983
Merete Eik – Skuespiller 1984
Sigmund Jensen – Hangaround 1984
Cecilie Bjelland – Kasserer 1985
Petter Rosenlund – Scenograf 1985
Andreas Cappelen – Skuespiller 1989, 1990, 1991
Siri Kalvig – PR-sjef 1988
Laila Goody – Skuespiller 1989, 1990
Marianne Holter – Skuespiller 1990, 1991, 1992; teatersjef 1992, instruktør 2000, 2020
Tore Renberg – Skuespiller 1989,1990, 1991, teatersjef 1990
Aslak Sira Myhre – , Lysarbeider 1990, 1991, teatersjef 1992
Nina Ellen Ødegård – Skuepiller 1998
Tomas Alf Larsen – Skuespiller 1999
Mimir Kristjánsson – PR-sjef 2003
Arthur Berning – Musiker og komponist 2004
Eirik Faret Sakariassen - PR-sjef 2009, 2010

Kilder

An error has occurred. This application may no longer respond until reloaded. Reload 🗙