Irene Newermann Weng (1937-1994)

Irene Newermann Weng spilte i det som var av barnekomedier gjennom oppveksten i Stavanger. Dette var til foreldrene Marenius og Aslaugs store begeistring. 13 år gammel fikk hun status som voksendanser, og ble fast inventar i Gunnar Eides operetter. Hun var en del av Olaf Toresens barneteater

17 år gammel dro Irene til Oslo for å bli elev ved Rita Toris ballettskole. Hun begynte så å trekke i underholdningsbransjens tråder . Irene solgte programblader , og fulgte i farens fotspor som tryllekunstner. Etter hvert fikk hun sitt eget nummer, deriblant med sangen «Oh mein papa»

Etter mye strev, ble Irene medlem av Jens Book Jensens ballett, hvor hun medvirket i småsketsjer og sangnumre.

Newermann hadde begynte på dans og teaterstudier i Paris, som ble avbrutt når hun ble innkalt til å delta på teaterforestillingen «Den Glade Enke» i Oslo.
Irene Newermann ble et velkjent navn innen Norges danse. teater og revymiljø. Balletten lå dog hennes hjerte nærmest, som førte til at hun ble engasjert ved Stora Teatern i Göteborg. I Sverige traff Irene sin ektemann, Egon Weng.

Da Egil Monn-Iversen ville gi Irene engasjement ved Chat Noir, fristet Oslo igjen. Til hennes stor glede ble jazzballetten introdusert i Norge på denne tiden.

Irene Newermann Weng bodde i Oslo ut livet, men holdt et nært forhold til hjembyen Stavanger, hvor hun startet opp en ballettskole. Her medvirket hun med stor entusiasme som dansepedagog. Hun ble kjent for å engasjere Stavangers unge dansere. Den lange pendlingen så hun på som en fryd.

Selv om ballettdansen var Irenes store kjærlighet, gjorde hun også plateinnspillinger med Andreas Bergs orkester.I Hun kunne også gjerne synge klassiske stykker, i tillegg til jazz og revyviser. Som danser hadde hun flere TV-opptedener. Hun døde i 1994, 57 år gammel.