Jan Høiland (1939-2017)

Musikalsk bakgrunn

Jan Høiland begynte tidlig å synge, men i starten bare for seg selv. Melodiene fanget han opp når han lyttet på radio, var på kino eller var innom i lytteboksene hos platebutikken Fossen i Kirkegata i Stavanger. Han hadde ikke råd til å kjøpe platene, så han sneik seg til å skrive ned tekstene mens han lyttet til musikken i lytteboksene. Men han ble ofte kastet ut.

På midten av 1950-tallet kom Høiland i kontakt med Finn Vaaland, pianist og trekkspiller som spilte mange steder i Stavanger, og som hadde kontakt med andre musikere. Vaaland spilte i denne perioden på Kafé Inter i Kirkegata, og i 1957 debuterte Jan Høiland sammen med Vaaland. Jan Høiland var da kokkelærling på Hotell Atlantic, men hadde heller lyst til å synge for publikum. Noen måneder seinere fikk han prøve seg i Bjergsted med det beste bandet i distriktet på den tida; Starlight/MJM Band. Den store musikeren i dette bandet var pianisten Gustav Åkesson.

Høiland bleket håret som 17-åring og likte å være fin i klærne; det gjorde du ikke uten kommentarer i Stavanger på 1950-tallet. Men stemmen hans begeistret publikum - han sang som en gud.

Jan Høiland står for den første dokumenterte rockeopptredenen i Norge da han fremførte "Rock around the clock" sammen med et jazzband som spilte til dans på et skuddårsball i Stavanger 29. februar 1956.

Bjergsted-opptredenen, med blant annet framføring av Bill Hayley & the Comets-slageren "Rock Around The Clock", ble Høilands lokale gjennombrudd. Han deltok siden på flere av Starlights spillejobber på hoteller og dansesteder, men ikke som fast medlem.

Etter gjennombruddet sang han først og fremst i Rogaland. Gunnar Eide, den gang tidlig i sin konsertarrangørkarriere, skaffet jobber til Høiland.

Sjanger - typisk for artisten

Jan Høiland sang helt fra starten de sene melodiene: Musikalmelodier, jazz og viser. Han lyttet heller på Ella Fitzgerald enn Elvis.

Han har siden alltid, uansett musikalsk form, lagt stor vekt på det musikalsk-tekniske når han synger.

Gjennombrudd/høydepunkter

Finn Vaaland kjente representanter fra plateselskapet EMI, og høsten 1958 fikk han ordnet med prøvespilling for Høiland i Oslo. På ett kvarter sang Høiland inn tre melodier; blant annet "Den førsta gång jag såg dej" og "I can give you anything but love", og fikk kontrakt. Kokkelærlingkontrakten hadde han samtidig sagt farvel til.

Mot slutten av 1958 var den første singelen klar, "Det vil komme av seg selv"/"Dormi-dormi-dormi". Den siste var en vals; en italiensk melodi med norsk tekst av Juul Hansen. For øvrig den aller siste norske 78-platen. Så fulgte "Før du går", "To lys på et bord" (med Stavanger-dialekt) og "Only sixteen". De solgte sånn passe og fikk god kritikk, men plateselskapet var ikke fornøyd med salgstallene. Høiland fikk beskjed om at plateselskapet ikke hadde noe til ham da han tok turen inn til Oslo. Skjebnen ville det slik at han glemte passet på EMI-kontoret, og da han skulle hente det kom produsent Rolf Syvertsen han i møte med beskjeden om at de hadde funnet en låt til ham.

I oktober 1960 spilte han inn "Sjømann" med fullt orkester og singlen solgte i nesten 25.000 eksemplarer. Med denne fine melodien fikk han klippekonsert i Ønskekonserten.

Som en av de første norske sangartistene reiste Høiland til England i desember 1960. Han opptrådte i flere tv-programmer og reiste også til London der han spilte inn to nye singler for EMI med Norman Nevel som produsent; balladene "The Land That I Love" og "Bless You". Høiland selv omtaler "Bless You" som en av hans absolutte favoritter. Sangene fikk bra kritikk i England, men det ble labert platesalg i et av de tøffeste platemarkedene i verden. Høiland ville også prøve å spille inn den norske suksessen "Sjømann" i England, med engelsk tekst av Norman Nevel. Sangen ble framført i "The Russ Conway Show" og Høiland fikk 700 fanbrev etterpå. Men EMI ville ikke spille inn sangen med Høiland, i stedet var det Petula Clark som seinere fikk en stor hit med sangen i England.

Vel hjemme i Skandinavia åpnet derimot spesielt "Bless You" dørene for Høiland i Sverige. "Oj, oj, oj for en debut" skrev den svenske storavisa Expressen. Også her fikk "Sjømann" et nytt liv, blant annet ved hjelp av den svenske manageren Åke Gerhard, som gav han ny dress og ny kontrakt. Høsten 1961 spilte han inn "En natt i Moskva", som ble en enda større suksess enn "Sjømann". Singlen solgte rundt 50.000 eksemplarer og den lå et helt år - 52 uker - på Svensktoppen, til våren 1963. Høiland levde på "En natt i Moskva" i Sverige fram til 1968. Høiland bodde også i Kristinehamn i Sverige i seks år, fra 1966.

I denne perioden spilte Høiland inn plater både i Norge og Sverige. Oslo-innspillingen fra 1963, der han sang duett med Åse Wentzel med melodiene "Midnattstango" og "Hvite roser fra Athen", solgte nesten til sølvplate.

I 1963 sang han også vinnermelodien "Solhverv" i Melodi Grand Prix. Anita Thallaug sang melodien i den internasjonale finalen, men Høiland spilte den inn på plate. Høiland deltok også i de norsk Melodi Grand Prix-finalene i 1964, 1965, 1969 og 1971.

Høiland spilte inn mange melodier på Karusell, plateselskapet til Arne Bendiksen på 1960-tallet. Men i Sverige nyttet det ikke med norsk tekst, og dermed måtte sangene spilles inn på nytt. En periode på 1960-tallet spilte han inn rundt 60-70 singler for EMI Stockholm. Høiland deltok også i mange "Folkparkturneer" i Sverige fram til og med 1967, men karrieren var på hell. Sangen "Somewhere", med strykere fra Den Kungliga Opera, solgte ikke mer enn 212 eksemplarer og han ble løst fra kontrakten med Polydor.

Slagerkomponisten Thore Skogmann likte ikke behandlingen Høiland fikk. Han skrev sangen "Tio tusen røda rosor", med beskjeden om at Høiland og ingen andre skulle spille inn sangen. Sangen ble spilt inn våren 1968, men gikk snart i glemmeboka. Så ble han invitert til tv-programmet "Studio 8" der han sang "Tio tusen røda rosor" til playback. Snøballen begynte å rulle; den kom inn på Svensktoppen og ble en kjempeslager også i Danmark, Finland og Norge. Singlen har solgt i overkant av 150.000 eksemplarer! Sangen forlenget Høilands karriere i Sverige, og den har oppnådd evergreen-status, selv om Jan Høiland selv ikke er så begeistret for sangen.

Etter den nye suksessen ga Høiland ut noen singler til beregnet på det svenske markedet, men i 1972 flyttet Høiland hjem for godt.

Vel hjemme startet Høiland som plateprodusent for Arne Bendiksen, samtidig som han selv fortsatte å gi ut egne plater gjennom hele 1970-tallet. Det ble sju lp-plater og mange singler, blant annet "En liten sang til deg" som solgte til gull i 1972 . I denne perioden var han også flittig gjest hos Odd Grythe i "Husker du" på NRK Fjernsynet.
Som produsent produserte han minst 70-80 singler og lp-plater for andre artister. Blant annet hadde han hovedansvaret for suksess-serien Svensktoppar.

Slutten

Ut på 1980-tallet tørket Jan Høilands platesalg inn, men hangav ut plater også på 1980- og 1990-tallet, blant annet sammen med søsteren Jorun og barna Brit og Jan Erik. I 1989 ga han ut plate akkompagnert av Richard Clayderman, til stor oppmerksomhet. Høiland ga også sporadiske konserter, samtidig som han backet opp sønnen som også satset på musikken.

Jan Høiland døde juni 2017, 78 år gammel.