Laissez-Faire

Orkesteret Laissez-faire oppstod på Stavanger Lærerhøyskole i 1974/75 da lærerstudentene Stein Endresen, Kjell Veire og Trygve Wasa som alle gikk på Musikkurset (tilsvarende musikk grunnfag) ble bedt om å spille i en av medstudentenes bryllup. Frem til da hadde det kun vært jam sessions i friminutt og fritimer

Stein Endresen spilte Höfner-gitar og vokal. Höfneren ble senere erstattet av en Gretsch, da Stein hadde Chet Atkins som en av sine store idoler. Trygve Wasa fra Tønsberg spilte Fender Precision-bass, og Kjell Veire spilte tangentintrumenter og var bandets vokalist. Opprinnelig var det på et Lowrey-orgel med innebygd Leslie som senere ble erstattet av Hammond L-100 med Leslie 147. Senere kom det til Fender el-piano.

Laissez-faire var drevet av Kjell Veire. Han var primus motor, skaffet jobbene, hadde øvingslokale i gamle Maskinhuset på Hillevåg og betalte ut honorarene fra bandets konto. Bandet hadde vekslende besetning, og det er litt uklart hvem som har vært med. Sverre Erik Henriksen (ex. Nurk Twins) spilte bass på noen jobber før basssist Svein Olav Joakimsen kom med i 1975. Da bestod bandet av Kjell Veire, keyboard og sang, Stein Endresen, gitar og vokal, samt Kenneth Jørgensen, trommer. Denne besetningen spilte sammen i et års tid på hoteller, julebord, firmafester, brylluper, bingo osv.

Repertoaret var typisk voksent, dvs alt fra Fly me to the moon til Waterloo. Bandnavnet Laissez-faire er fransk og betyr på norsk "la det være" eller "gjør hva du vil", og det gjorde de. Det var ikke alle låtene som var like godt innøvd, noen ble tatt på sparket, derfor lurte medlemmene av og til på hvilken låt som ble spilt og hvilke akkorder de andre spilte. Men publikum var fornøyde, noe som gjorde at bandet hadde flust med spillejobber, primært i Stavanger og i Sandnes.På slutten i denne epoken fikk bandet med en kvinnelig vokalist, Trude Naug, som tidligere hadde sunget med Pied Beauty fra Sandnes.

I 1976 forenklet Laissez-Faire navn til Friendship.