Leif Garrett

Leif Garretts oldemor Inga Toline Thompson kom fra Egersund, og emigrerte til USA. Hennes far, Tønnes Salvesen, kom fra Bjerkreim. I et intervju med Norrøna sa Garrett at hans mor ble født i Harstad, men dette er mest sannsynligvis feil, og han referer til slektsnavnet Harstad, som stammer fra oldefaren Nels.

Leif Garrett gjorde det svært bra innen filmkarrieren på 70-tallet, og hadde lyst til å hive seg ut i poplivet. Leif signerte en kontrakt på fem album på Atlantic Records i 1976, og neste år ble det selvtittulerte debutalbumet gitt ut. Det besto av coverlåter. Beach Boys’ “Surfin’ U.S.A.” og Dions “Runaround Sue,” ble spesielt godt mottatt.

Popkarrieren gjorde Leif Garrett til et enda større tenåringsidol som fikk jentene til å sverme. Garrett var å finne på forsiden av blader som Tiger Beat, 16 og Teen Beat.
På midten av 1978 signerte Leif Garrett Scotti Brothers Records , og slapp sitt andre coveralbum «Feel the Need». Denne gangen var disko mer i fokus.

På det private plan, var Leif Garretts liv preget av dopmisbruk . Etter å ha vært sjåfør som 17 åring i en ulykke som endte med at Leifs bestevenn, Ronald Winkler, havnet i rullestol permanent, gikk livet ned i en spiral av skyldfølelse og rus.

Garrett slapp to til album «Can't Explain» (1980) og My Movie of You (1981), uten videre suksess. Victorio Pezzolla skrev og komponerte låten "I Am a Rebel" med spesiell tanke på Lei Garret. Dette ble kjenningsmelodien til det italienske showet "Il Barattolo".

På det tidlige 80-tallet, satset Garrett kun på filmkarrieren. Dett hevdet han var fordi produsentene ikke ville la ham lage musikk rettet mot et eldre publikum. I 1986 la Leif vokal på "The Way to Happiness". På samme tid kort han på sangen «The Road to Freedom» av L.Ron Hubbard, stifteren av Scientologikirken.

På midten av 90-tallet turnerte Leif Garrett med The Melvins. Han sang på bandets cover av Nirvanas «I Smells like teen spirit» som er med på 2000-albumet «The Crybaby».

I 1998 slapp Leif Garrett ut et greatest hits album. Han selv uttalte senere "My former record label was bought out. The label was started by me … meaning my music started it, funded it. And then it was bought out by some company that released the Greatest Hits Collection. Not only have I not seen any royalties from that, but they wanted me to promote it — the compensation being a couple of CDs." På samme tid ledet Garrett et musikkprogram i felleskap med et annet tenåringsikon, David Cassidy.

På slutten av 90-tallet startet Leif Garrett bandet Godspeed sammen Christopher Wade Damerst og Michael Scott (the Distortions, Deadtime Stories). Leif startet sitt eget selskap ,Tongue and Groove Records, som ga ut bandets tre-spors ep. Bandet debuterte The Rosie O'Donnell Show, la opp etter noen opptredener. O’ Donnell bannlyste senere Leif Garrett fra å delta på programmet hennes.

Leif Garrett skrev, komponerte og sang tittelsporet til David Spades film «Dickie Roberts: Former Child Star», hvor han hadde en rolle som seg selv. Han sang også på sluttsporet "Child Stars on Your Television".

Garrett spilte mot et annet tyggegummipopikon , Aaron Carter, i filmen «Popstar».
I 2007 slapp Leif Garrett ut albumet «Three Sides of...», som inneholdt sanger fra bandene hans Goodspeed og F8.

I forbindelse med 30-årsjubileum for Leif Garretts turne i Korea i 1980, spilte han konserter i Seoul og Busan. Garrett holdt en ny turne der tre år senere.

Tidlig på 2010-tallet begynte Leif Garrett å samarbeide med punkrockartisten Craig Else, som resulterte i låtene , "Everything" (2010) og "Help You, Make You" (2012). De kom også med en cover av Neil Youngs «Old man»

I sin 2019 biografi, innrømmet Leif Garrett at vokalisten Jim Haas var den som i størst grad sang alt på hans to første album (som var de med mest suksess), selv om han i utgangspunktet kun skulle glatte ut Garretts ujevne vokalprestasjoner. Noen ganger hyret de Haas til å synge bak et forheng ved tidlige konserter, mens Garrett mimet.