Mathias Langeland (1820-1885)

Mathias Langeland var på sitt vis Stavangers Sokrates, utseende skal i alle fall ha vært likt. Hvor vidt filosoferingen var av like høy kvalitet, kan diskuteres.

Langeland hadde ikke velstående venner. Ved siden av å være sjauer ,livnærte han seg ved å synge og selge viser. Han lærte bort melodiene til kjøperne. Tekstene hadde gjerne et satirisk og sjarmerende preg. Prisen på visene skal ikke ha vært særlig høye, rundt to skilling.

Langelands dikting be senere kritisert for å ikke være den beste. Men den satte i sin tid preg på folk, og ble ofte brukt i sjantisang. De kunne handle om alt fra det folkelige til kjærlighet.Ikke mange av Langelands tekster er bevart. Diderik Brochman fant kun en da han var i Stavanger for å samle sjantier, "En sjømanns brud har bølgen kjær" (Mr Stormalong)

Mathias bodde i et forfallent hus på Kleivå. Han var gift med den 15 år eldre Guri Hele Pedersdatter fra Lunde i Sogn, som også solgte visene hans. De hadde en enke og hennes datter losjerende hos seg. Langeland hadde aner fra Strand, men ble født og oppvokst i Stavanger.

Sigbjørn Obstfelder hadde ikke stor kjennskap til Mathias Langeland, men skildret ham i miniportrettet "En Digter" i 1886. Obstfelder deltok solidarisk med i Langelands begravelse. "Langelaen" fikk også en referanse i Leiv Isaksens Maktå på Straen