Kjernen besto av kunstnerne Randy Naylor og Pia Myrvold, som ellers var aktive i Chameleon Cirkus  . Ved oppstarten i 1982 hadde de med en ung rockegitarist fra Haugesund, Norman Vik og en jente som danset jazz-ballett. 

Meningen var å trekke publikum med i forestillingen, mens aktørene tok i bruk   «umulige» instrumenter , som telefon ,saker medlemmene hadde laget selv, fiolin, hjulkapsler, flygel, conga-trommer, synth, trombone, Colaskilt, skrapjern  . Som et levende uttrykksmiddel utstrålte de kreativitet og spontan kraft. Stilen ble beskrevet som «No wave», bevege seg inn i det ukjente, eller rett og slett «Bad Music». Gruppen ville åpne dørene som de mente datidens underholdningsbransje hadde låst igjen. Under forestillingen tok de i bruk lerret til visning av lysbilder og farger. De brukte lydopptak av fuglekvitter og andre effekter. 

Pressen beskrev dette som «skapende kaos» . Etter en forestilling på Karmøy, inspirerte de elevene ved gymnaset å lage utstillingen «Bad Painting». 

Se også: In between music, Lord of the strings, Panda Breeding Diary