Soffi Schønning (1895-1994)

Schønning studerte under Borghild Langaard i Christiania, der hun debuterte i 1924. Hadde siden studieopphold i Paris, Milano og London. I sistnevnte by bodde hun frem til 1930. Her opptrådte hun blant annet med den berømte Madame Cappiani. Soffi ble ellers tatt mye i bruk av BBC.

Under krigen knyttet Schønning bånd til den norske informasjonstjenesten. Dette skaffet henne nok av oppgaver de kommende årene. Soffi ble tatt i mot med åpne armer i norske og allierte forlegninger, sjømannskirker, sykehus og sjømannshjem. Hennes viktighet for Norge ble bevist gjennom at Kong Haakon, som hadde hør Soffis sangopptredener flere ganger, hedret henne med St. Olav av første klasse i 1944.

Soffi fortsatte en rik karriere etter krigsårene. Hun hadde forestillinger i Royal Albert Hall og Covent Garden med «Tryllefløyten» som et av høydepunktene. Hun klarte å gi glimrende tolkninger av Mozart, og sang blant alle ariene fra «Don Juan» og «Figaros Bryllup».

Schønning ble beskrevet som en kunstner til fingerspissene, og en av Norges fremste sangerinner. Hun hadde et utrolig engasjement. Som den perfeksjonisten Soffi var, viste hun kritisisme, ikke minst mot seg selv. Schønning hadde en nydelig stemme, som tenderte mot mezzosopran. Hennes tolkninger av Griegs sanger og romanser ble ansett som blant de ypperste.

Etter krigen slaknet Soffi ned på konsertene, og gikk mer inn i undervisningsvirksomheten. Siste sceneopptreden ble i 1956.

Soffi Schønning giftet seg med Sandnes byhistoriker og sjefsredaktør, tidligere amatørskuespiller, Jonas Schanche Jonasen 1942 i London. De bosatte seg på Skeiene. Også i privatlivet var kunstneren synlig, Soffi viste tydelig sitt temperament , sterke meninger, varme vesen og overdådige humor.