Tasta Skolekorps

Flere skoler, mest i byene, hadde sine korps før 2. verdenskrig, men etter krigen ble det mer fart i arbeidet med korpsmusikken også på landsbygda, som Tasta den gang ble definert som. Foreldrelaget ved Tasta skole ville ikke være dårligere enn andre, og startet arbeidet med å stifte korps ved skolen.

Kjell SøreideKjell Søreide som i 1950 begynte som lærer på Tasta skole, ble ansatt som dirigent med ansvar for opplæring de unge aspirantene ved korpset; 16 gutter fra 4. klasse som hadde lyst, og som lærerne trodde var egnet til å bli musikanter. Instrumenter fantes ikke, så opplæringen foregikk med kladdebok, blyant og linjal.
Utpå nyåret i 1951 kom de første instrumentene, og korpset gikk i gang med å lære marsjene ”Guttene kommer” og ”Juniormarsj” til den første 17. mai i korpsets historie. Det var ikke instrumenter til alle, så den offisielle debut’en på 17. mai ble utsatt til året etter. I mellomtiden hadde mødrene arbeidet med å skaffe uniformer.
Med årene vokste korpset seg større, økonomien ble bedre, og det ble råd til instrumentkjøp og andre ting som var nødvendige.Til 17. mai i 1956 fikk korpset fane, brodert av flittige mødre.

I 1954 deltok korpset for første gang på kretsstevne i Sandnes, og i årenes løp ble det mange stevner, både krets-, landsdels-, og lands-stevner i flere av de store byene i landet. Turer til utlandet ble det også etter hvert, og korpsets dirigent Kjell Søreide trekker frem turen til Danmark i 1960, og turen til Skottland i 1973 som spesielt kjekke minner.

Korpset ble flittig brukt gjennom årene, og i tillegg til de faste 1. og 17. mai-spillingene, var korpset ofte med på gudstjenester i Hetland Kirke i tillegg til de faste konsertene i kirken ved jul og påske.
De første årene spillte korpset også på de såkalte Hetlanddagene. Da møttes alle korpsene i Hetland på Solborg til konsert i hagen. Våren var alltid en travel tid med festdager og mange spilleoppdrag.

Frem til 1971 bestod Tasta skolekorps kun av gutter, men i dette året fikk de første jentene slippe til, og navnet på fanen måtte forandres fra ”Tasta skoles guttemusikkorps” til ”Tasta skoles musikkorps”.

Hvordan man skaffer penger til instrumenter, uniformer, noter osv. har alltid vært en utfordring, men i 1955 stiftet en gjeng korps-mødre ”Mødreklubben” i Tasta skolekorps. Gjennom mange år var ”Mødreklubben” en fantastisk kilde til inntekter, og selv om klubben formelt ikke eksisterer lenger, så lever mange av ”påfunnene” til disse mødrene den dag i dag.

Uten tvil ble det i perioden fra begynnelsen til over midten på 70-tallet lagt et godt grunnlag for korpsets videre drift. Styret og foreldrene arbeidet med mange inntektsbringende aktiviteter, og man kan på mange måter si at malen for dagens korps ble lagt i disse årene.

Våren 1977 ga Kjell Søreide beskjed om at han ønsket avløsning etter mange års sammenhengende tjeneste. Til dirigentstillingen kom det kun en søknad, men det var til gjengjeld en herre ved navn Kjell E. Larsen, og han hadde planene klare.

I tillegg til å forlange at det ble kjøpt inn nye instrumenter, som ble finansiert med låneopptak, ville han dele korpset inn i en junior og en senior besetning. Samtidig ble det ansatt egen dirigent for juniorkorpset, nemlig Per Karlson.

Med dette startet en helt ny epoke for Tasta Skolekorps. En epoke som skulle gjøre korpset til landets beste skolekorps.

Da Rogaland Musikkforbund inviterte til kretskonkurranse februar 1978, var motivasjonen på topp. Tasta Skolekorps meldte seg på i 1. divisjon og blåste seg nesten helt til topps. Resultatet ble 2. plass, og 2. ærespris med 88 poeng.

Med dette var konkurranseånden kommet inn i korpset for fullt, og Tasta Skolekorps meldte seg på Norgesmesterskapet for skolekorps, eller "Tonica Champions landsfinale" som det dengang het. Et iherdig øvingsprogram ble iverksatt med seminarer på lørdager og søndager, gruppeøvelser og fellesøvelser med instruktører fra fjern og nær. Philip Sparke ble hentet fra England for å heve korpset ytterligere i kvalitet.

Og satsingen skulle gi resultater. Tasta "tok alle på senga" og kapret en delt 1. plass i toppdivisjonen 1978.

Siden fulgte NM-titlene på rekke og rad i 1979, 1980, 1981, 1982 og 1983, og korpset gikk fra seier til seier i forskjellige konkurranser. Aktiviteten på foreldresiden var også meget høy; inntektene måtte økes for å opprettholde det høye nivået som korpset hadde opparbeidet. Ambisjonsnivået var høyt, og innsatsen på øvelser deretter. Spesielt i periodene før konkurranser kunne det gå hardt ut over både humør og nerver, og det er ikke få historier som verserer om dirigentens "herjinger". Den dag i dag snakkes det om tårer, hjemsending og "hynsahåver", selv om det meste var sterkt overdrevet og farget av fantasien til fortellerne.

I 1980 feiret korpset 30-årsjubileum i Atlantic Hall, og ved denne anledning ble Kjell Søreide og O.Thonning Olsen utnevnt til æresmedlemmer.

I 1984 tok korpset en "NM-pause" og deltok ikke dette året. Kjell E. Larsen sa takk for seg som hoveddirigent, og ble etterfulgt av Thor Anundsen som igjen førte korpset til NM-seier i 1985.

I 1986 ble seier-rekken brutt, og skuffede musikanter måtte innse at det "bare" ble 4. plass i NM dette året. Revansjen kom imidlertid året etter, da korpset på ny kunne feire seieren i NM, for første gang på hjemmebane, arrangert i Stavanger Konserthus 1987. Dirigent dette året var Geir Olav Hinderaker.

I denne perioden ble det også foretatt reiser til England (1979), Jugoslavia (1982) og 2 ganger til Italia (1984 og 1986).

Morten Øvrebekk ble korpsets dirigent i 1987, og leder det i dag. i 2019 fikk han Stavanger Kommunes Kulturpris for sin innsats innen korpsmusikken.