The Moonspinners

Bakgrunn for etablering
Etablert på tuftene etter The Savages, der frontfigur og låtskriver Hans Jørgen Høinæs og Bollemann Reiersen var med i det gamle og startet det nye The Moonspinners.

Bakgrunn for navnet
Opprinnelsen til navnet er ikke kjent, men i 1964 kom det en Walt Disney-film i USA, med navnet The Moon-Spinners, som igjen var basert på en roman fra 1962 av Mary Stewart.

På noen av singelutgivelsene er bandnavnet skrevet i to ord: The Moon Spinners.

Besetninger
Ole Johan ”Sambo” Sandal – trommer
Rolf Iversen – rytmegitar
Leif Hausken – bassgitar
Geir Høinæs – gitar

Våren 1966 takket Geir Høinæs for seg, og ble erstattet med Thorleif Snyen – vokal og Tore Lyngholm – sologitar, begge kom fra The Savages.

I oktober 1966 ble Leif Hausken erstattet med Sverre Reiersen – rytmegitar og hammondorgel. Samme måned flyttet Snyen fra Haugesund og ble erstattet med Hans Jørgen Høinæs – vokal, gitar og låtskriver. Snyen kom senere samme høst tilbake, og da ble Høinæs rytmegitarist og vokalsupplement.

Sverre Reiersen hadde en lengre gjesteopptreden i karmøybandet The Rebells da The Moonspinners deltok i talentkonkurranse og spilte inn sin første plate i 1967. Senere samme år var han tilbake som organist.

Samme år ble Rolf Bottolf Iversen erstattet av Sofus Blokhus, tidligere medlem i The Group. Thorleif Snyen forlot også gruppa i 1967 for å begynne i karmøybandet The Zanies.

Leif Arne Isene fra Spacemakers ble ny vokalist i The Moonspinners, men bare for kort tid. Isene ville prøve lykken som solosanger og soloartist i Oslo, og da han returnerte til Haugesund kort tid etter, ble han vokalist i Spacemakers igjen.

Pianisten og multitalentet Asle K. Nilsen var også innom. Nilsen var seinere også med i Staccato, Stavangerensemblet og Løgnaslaget, samt musikalsk leder på Rogaland Teater.

Sjanger – typisk for bandet
I den første tiden var det de engelske gruppene The Kinks og The Zombies som var forbilder, men etter hvert som The Moonspinners ble bedre, utviklet de sin egen stil hvor deler av repertoaret besto av eget stoff.

Gjennombrudd/høydepunkter
Sommeren 1966 dro The Moonspinners på turné til Nord-Norge og hadde over 30 opptredener på kort tid. På det tidspunktet ble gruppa ansett for å være det beste danseorkesteret på Vestlandet, og i Nord-Norge mente flere av avisene at gruppa var bedre enn The Pussycats. Vel hjemme i Haugesund etter turneen måtte de tilfredsstille fansen med et eget velkomstshow i Festiviteten.

I oktober 1966 kom Hans Jørgen Høinæs inn i gruppa. Med sin erfaring og ikke minst evne til å lage egne låter, gav Høinæs gruppa et løft. Høinæs hadde vært gjestevokalist et par ganger tidligere. Med Reiersens hammonorgel i besetningen åpnet dette for en ny stil for gruppa. Til Haugesunds Dagblad gav de uttrykk for at de ville bort fra den gamle stilen med de lette og søte melodiene og heller nærme seg stilen til andre grupper som gjorde seg gjeldende på den tida; The Who, Them og The Troggs. Med det ble The Moonspinners de første i Haugesund som tok i bruk symbolene som var typisk for datidens flower power- og hippiekultur, med blomster i håret, malte blomsterkyss i ansiktet og fargesprakende klær. Den tidstypiske ”indisk sound” fikk de ved å bruke flaskehalser på gitarene. De kalte selv stilen for en egenartet blanding av rhythm & blues og pop.

Gruppa ble profesjonell og knyttet til seg både manager og fast teknisk stab. Terje Emil Johannessen ble manager fra 1967.

1967 innebar både gode plasseringer og plateinnspilling. I en stor landsdekkende talentkonkurrane for beat-band i Oslo, fikk de en tredjeplass. De fikk kontrakt med plateselskapet Colombia og 2. mai ble singelplata lansert. Hans Jørgen Høinæs sto for tekst og melodi med sangene ”I’ll put my eyes up on you” (gruppas største slager) og ”Mistreated”. Med opptreden i fjernsynsprogrammet Popcorn, fikk salget en flying start og plata gikk til topps på det lokale platebarometeret og en 5. plass på VG-lista.

I 1967 ble Hans Jørgen Høinæs, vokalist i bandet, etter at Snyen hadde sluttet og Leif Arne Isene hadde en kort gjesteopptreden i bandet.

Sommeren 1967 var gruppa på en jubelturné i Sør-Norge. Noen steder ble det meldt om elleville tilstander, der fansen nesten rev av klærne på gruppemedlemmene.

Samme sommer var The Moonspinners i Oslo for å spille inn ny singel. Plata ble lansert i september, med to nye sanger signert Hans Jørgen Høinæs; ”Piken på rom 66” og ”Verdens største sirkus”.

Den samme høsten var det avisoppslag om at gruppa slet med økonomiske problemer og hadde en ikke ubetydelig gjeld på instrumenter på lydutstyr. Dette til tross ventet en ny turné i Danmark og Sverige, igjen ble de møtt med stor jubel. Og besøk på dansk tv! Vel hjemme i Haugesund ventet nok et velkomstshow på resturanten Bellevue. Kort tid etter var de klare for å presentere helt nye ting for haugesundspublikummet: ”…De laget et show en ikke har opplevd maken til her på berget. De spilte i et mørkt lokale og et lysbildeapparat rettet mot scenen framkalte de underligste effekter. Pulserende psykedeliske motiver i stadig skiftende farger og deres ukonvensjonelle musikkfremførelse med bl.a. ”Reiser til månen” trollbandt publikum fullstendig…” Den spektakulære opplevelsen skulle likevel innebære slutten, da det var Hans Jørgen Høinæs’ avskjedsforestilling.

Slutten
Hans Jørgen Høinæs forlot gruppa for å studere, og dermed ble gruppa oppløst, i slutten av 1967. Han flyttet til Bergen og etter hvert til Danmark. Han skrev en del låter for Oriental Sunshine, bl.a. deres store hit ”Mother Nature”. Høinæs var aktiv både som utøver og arrangør under vise- og lyrikkfestivalene i Haugesund (1970-72).

I 1969 ble det gjort forsøk på å gjenopplive The Moonspinners, med bandmedlemmer som tidligere hadde vært med i gruppa i kortere eller lengre periode.

Diskografi

Singler:
I Put My Eyes Upon You/Mistreated
Verdens største sirkus/Piken i rom 66
Soul On Fire/I Need A Woman