Thorsens Bageri & Café

Thorsens Bageri & Café, ble startet i 1991 og var aktive frem til 1997, etter en lengre pause startet bandet opp igjen i 2006.

Thorsens bageri & Café ble startet i 1991, navnet kom fra en av Trond Johnstuens dikt. Eirik Reinsnos traff Aslak Lange i jobbsammenheng, de to gikk sammen og ble enige om å spille sanger på dialekt, og brukte flere av Trond Jonstuens dikt. De spillte inn flere sanger helt i starten, både egne og basert på Johnstuens dikt. Thorsens bageri & café brukte flere musikere både i studio og live før de kom frem til en fast besetning, først på seks senere på ti. Bandet gav ut to album: Ole Peder og Brøsmuler, men i 1997 ble bandet gradvis oppløst, før de startet opp igjen på Martiniqe i 2006. Bandet spillte musikk i flere sjangere, og var tidvis inspirert av irsk musikk. Medlemmer (2008) Erik Reinsnos Aslak Lange Stian Tønnessen Kjell Olav Mikkelsen Espen Torsteinsbø Tore Kristensen Kjetil Abrahamsen Hilde Faret Born Christine Dam Bendiksen

Eirik Reinsnos kan vel gå under betegnelsen "hyperaktiv med modifikasjoner", og var stadig på jakt etter nye prosjekter, og sammarbeidspartnere. I jobbsammenheng traff han Aslak Lange]som hadde en fortid som vokalist og tangenttraktør i diverse band. Aslak Lange hadde drevet med alt fra polsk frijazz til svensktopper, og var også ute etter noe nytt. Eirik satte raskt opp planene for et nytt prosjekt. Han gjorde regning med at Aslak spilte gitar, og tenkte ikke mer på det. De satte opp et møte for å stake ut kursen videre.

Eirik ble ganske paff da Aslak dukket opp på møtet med et kibård under armen. Eirik hadde som sagt bare hatt befatning med "rockeorkester", og hadde knapt sett et kibård. Etter litt frem og tilbake skjønte Eirik at kibård faktisk går under betegnelsen instrument, og veien videre ble spikret.

Det ble bestemt at det skulle synges på dialekt, noe Eirik hadde syslet med en liten periode allerede.

Eirik hadde en kompis ,Trond Johnstuen, som skrev dikt på dialekt. Disse ble samlet inn, og noen av disse ble tekstene på de første sangene. En av disse ble også navnet på orkesteret, men det kommer vi tilbake til senere. I tillegg hadde Eirik noen sanger fra et tidligere prosjekt.

Studio ble booket hos Mansion studio,som i den tiden holdt til i kjelleren hos foreldrene til Øyvind Grødem.

De første sangene som ble spilt inn var: På by'n. En "rocker" der Trond stod for teksten, og Stian Tønnesen skrev musikken. Dette var en av sangene Eirik hadde med seg fra 80-tallet... Noen andre sanger fra denne tiden ble også brukt: "Hardt liv", og "E dårr ingen". Begge skrevet av Jarle Børresen. Øyvind Grødem spilte det meste av strengeinstrumenter og programmerte trommer på disse innspillingene. I tillegg la [Inge Helland] noen gitarpålegg.

I mellomtiden hadde Aslak satt seg ned med Trond sine tekster, og tre nye sanger så dagens lys. "Sykkelsangen" og "Eg ", dro lydbildet bort fra den tidligere "rockelyden". Og med sangen [Thorsens Bageri & Café] skjedde det noe. Sangen var annerledes, og "sær" på en god måte. Og den ble valgt som navn på hele prosjektet.

Eirik hadde hele tiden sagt at uansett vær og vind, så skulle han i hvert fall IKKE bruke musikere fra sine tidligere band: Perfect Strangers og Avalon. På sangen Thorsens Bageri & Café ble denne "pakten" brutt for første gang. De trengte en dyktig gitarist, og Stian Tønnesen ble hyret inn. Her brukte de også ekte trommer for første gang. Og mannen bak trommene var Frode Kleppe.

Tiden i Studio gikk mot slutten, og de trengte musikere for å spille sangene live. Da brøt Eirik pakten for andre gang. Espen Tørstensbø ble hentet inn og ble den første gitaristen i "live-prosjektet". Han hadde allerede vært med som observatør i studiotiden.

Stian som til da hadde fungert som låtskriver, og studiomusiker kom raskt etter.

Veien videre ble litt kranglete. Frode valgte å ikke fortsette som trommis. Flere "trommiser" og noen bassister ble prøvd. Tilslutt brøt Eirik "pakten" nok en gang, Tore Kristensen (bass), og Kjetil Abrahamsen (trommer) kom inn. (Kjetil er for øvrig sønn av Willy Abrahamsen fra Starfighters.) Dermed hadde han hentet tre musikere fra Avalon, og en fra Perfect Strangers. For første gang var Thorsens Bageri & Cafe et band, og var seks mann.

Behovet for flere sanger meldte seg, og Espen hadde sammen med tekstforfatter Turid Ølberg skrevet to sanger. "Tenning", og en julesang. "Tenning" fungerte utmerket, og Aslak hadde skrevet en tekst som skviset julestemningen ut av julesangen og ble til "Min skjønne". Med denne sangen fikk bandet sin første irsk-inspirerte sang, noe som førte til at spesielt Stian ble hektet på denne sjangeren. Bandet skiftet også med dette lydbilde. TB&C hadde til nå vært ganske "elektrisk". Elgitarene ble byttet ut med akustiske gitarer. Stian begynte etter hvert å spille mandolin og fløyte på en del sanger. Aslak begynte å spille mer på trekkspill, noe som også gav ham friere tøyler på scenen, og hans legendariske vandringer blant publikum var et faktum.

Ønsket om å spille inn de nye sangene - og noen av de gamle, med ny lyd - meldte seg etter hvert.

I denne perioden øvde de på Hinna fritidsklubb, der Aslak jobbet som "musikklærer". I "stallen" sin hadde han et jenteband, med tre dyktige vokalister. Disse sang også sammen i kor, og stemmene utfylte hverandre perfekt. Sekstetten ville prøve å ta dem med i studio som korjenter. Tanken ble til virkelighet og resultatet ble så bra at studiokorjentestatusen raskt endret seg. De ble oppgradert til faste medlemmer og bandet var nå oppe i ni medlemmer. De tre nye var Christine B. Johannesen, Hilde Fahret Born og Ingrid Mæland. De lagde alle kor arrangementene selv, og med 8 personer i koret skjedde det ytterligere forandringer i lydbildet.

De fleste i orkesteret hadde i tidligere band vært i kontakt med Kjell Olaf Mikkelsen. Han var også mannen bak noen av sangene til TB&C. De visste at han hadde flere gullkorn på lager og kontaktet ham med tanke på å bruke noen av disse. Han dukket opp med gitaren og noen smakebiter på en øving og siden den gang ble de rett og slett ikke blitt kvitt ham. Plutselig var TB&C 10 medlemmer...

Med nye sanger og gode tilbakemeldinger gikk turen tilbake til studio. Denne gangen falt valget på Sound Suite i Sandnes, hvor mannen bak spakene var Terje Refsnes. TB&C hadde etter hvert mange sanger på tape(!) og bestemte seg for å gi ut en CD. De fikk hjelp av noen kamerater med coveret og i 1994 så mini-CD-en [Ole Peder] dagens lys. Den ble trykket i 500 eks. og ble utsolgt i løpet av et par uker!

TB&C ble også invitert med på Stavanger sin hyllest til Rocken. Dette resulterte i CD-en 40 år i hundre (1995), der de bidro med sin noe spesielle tolkning av [Summertime blues] som også ble til i Sound Suite.

I tiden etter ble det mye spillejobber. TB&C skapte mye liv og røre, selv om det ikke alltid var fulle hus. I Kvinesdal spilte de for 3 betalende, og opplevde at det var flere folk på parkeringsplassen enn inne. Her må det presiseres at 2 av de 3 kjøpte platen, noe som må sies å være bra prosent...

Etter hvert ble mange halvferdige sanger gravd fram fra under og bak plasser. Blant disse var en sang Lollenhadde tenkt å vinne en konkurranse i Stavanger Aftenblad med. Denne sangen ble til slutt TB&C sin lokale megahit "Stavanger". Godt hjulpet av støtte fra Stavanger kommune gikk turen til studio igjen. Denne gang hos Ola Sælver i Staccato Studio. Mange sanger ble spilt inn, og noen av disse falt tydeligvis i smak hos Mr. Selvær.

Han tok dem med seg til sine venner i hovedstaden, og plutselig satt de med en slags kontrakt på bordet...

Endelig hadde de "fått det til", endelig var de "stjerner"!

CD-en "Brøsmuler" kom ut i 1996.

TB&C hadde mye "lått og løye" med turer til hovedstaden og mye spilling - blant annet live på Rockefeller og i "Barbarene" på P3.

10 mann på veien er ikke det enkleste å reise rundt med, og innad i rekkene begynte det å skurre. Etter en konsert på et fullsatt Breivei var Espen den første som falt i unåde og måtte forlate skuta. Jentene hadde allerede på det tidspunktet bestemt seg for å gå planken og bandet var på god vei mot total forvirring,..

Etter noen fåfengte forsøk på å opprettholde statusen som "band" var det - etter å ha luktet så vidt på dansebandlivet - ugjenkallelig slutt i 1997!

Bandet ble i 1998 hedret med en helt eget spor på CD-en "Takk ska du ha II".

Siden har ingen sett noe til dem, bortsett fra en og annen krampetrekning i ny og ne. De var blant annet det siste bandet som fikk spille live på Stavanger Stadion før den ble revet.