Thorvald Oftedal (1878 -1967 )

Livsløp:

Thorvald Oftedals far Sven var smed, og moren Rakel var hjemmeværende. Thorvald var én av ti søsken, tre søstre og sju brødre (det var tre til, men de døde unge). Han gikk flere år i smedlære hos sin far, og arbeidet deretter ni år ved Sandnes Mek. Verksted, fra 1883 til 1902, da han startet Brødrene Oftedals mek. Verksted sammen med sin bror Nils.

I tillegg til sin innsats for musikklivet på Sandnes, var han aktiv innenfor avholdsbevegelsen og i politikken. Han satt blant annet i bystyret for Venstre i fire perioder mellom 1926 og 1940.

Oftedal og hans kone, Ragna, født Forus, fikk sju barn sammen, fem gutter og to jenter. De fleste av disse spilte ett eller flere instrumenter,men bare den nest yngste, Finn Audun Oftedal, fikk mulighet til å utdanne seg til profesjonell musiker på høyt nivå. Den andre av søsknene som hadde musikken som levevei, var den yngste, Ragnhild Oftedal Hetland, som var pianolærer, blant annet ved Sandnes musikkskole. Hun var også pianist i Sandnes Orkesterforening.

Etter at han sluttet som yrkesaktiv og som aktiv orkester- og korpsmusiker, var fiolinen og musikken fortsatt sentral i livet hans. Han spilte nesten til det siste, reparerte fioliner og bygget også en egen fiolin.

Musikkopplæring:
Thorvald Oftedal var i hovedsak selvlært som musiker.

Han vokste opp i en musikalsk familie. Av de sju brødrene var det bare én som ikke kom til å spille ett eller flere instrumenter. De andre ble viktige deltagere i Sandnes’ musikkliv

Begge foreldrene spilte fiolin, faren var visstnok den første sandnesbu som hadde gitt en konsert som felespiller, sammen med en lokal barytonsanger.Thorvalds mor ble tidlig sterkt påvirket av pietismen, og fela ble lagt på loftet. Det var en «vond ånd» i den.

Som 11-åring fant Thorvald denne fiolinen, og overtalte foreldrene til å lære ham å spille.

Sitat Da 11 år gamle Thorvald Oftedal fant en bortgjemt fiolin på loftet, var det med bange anelser foreldrene tillot sønnen å begynne å spille på den. Men her starter orkesterhistorien i Sandnes.

Sitat
– Johanne S. Gripsrud

Pastor Aalvik som konfirmerte Thorvald, forsto at han var et musikalsk talent som burde få mulighet til å utvikle seg, men profesjonell musikkundervisning var kostbart. Aalvik sørget for at han fikk tilbud om friplass ved Musikkonservatoriet i Oslo. Studier der var uansett uoppnåelige. Verken Thorvald eller foreldrene hadde råd til å betale for kost og losji.

En annen mulighet var å ta musikkundervisning hos en organist i Stavanger, men de to kronene dette skulle koste pr. time, var også for dyrt.

Etter den grunnleggende opplæringen hos foreldrene, fikk han derfor sin videre undervisning gjennom Gustav Fr. Langes lærebøker (fiolinskoler),og gjennom praktisk utøvelse i orkestre og korps. Han har selv fortalt at han hørte toner hvor han var, i naturen og på jobben. Han gikk derfor alltid med kritt i lommen, for å kunne skrive ned noter, blant annet på jernplater på arbeidsplassen.

Pionérinnsats:

Sandnes hadde ikke noe organisert musikkliv før 1895, det året da både Sandnæs Strygeorkester og Sverre Sigurdson Musikkorps ble stiftet. Thorvald Oftedal var involvert i begge. Strykeorkesteret sprang ut av avholdslosjen Erling Skjalgsson, med Oftedal som initiativtager. Han var selv orkesterleder fra 1896 til 1909, og spilte i tillegg førstefiolin i orkesteret.

Han skal også ha spilt C-fløyte i Sverre Sigurdson Musikkorps fra starten av.

Før 1895, fra ca. 1890, startet han en trio med fløyte, gitar og ham selv på fiolin. Denne trioen ble kjernen i Sandnæs Strygeorkester da det ble stiftet, gitaristen hadde da byttet til kontrabass.

23 år gammel overtok han også som dirigent for «Sverre Sigurdson», i 1901. I hans tid som leder utviklet korpset seg til å bli et av Rogalands beste musikkorps I 1916 overlot han ledelsen til Gunnar Arneson, for å gå tilbake til førstetrompetistplassen. Det finnes også et bilde av korpset der han spiller ventilbasun. Totalt hadde han 40 års aktivt medlemskap i korpset.

Det var ikke bare helt lokale korps og orkester som fikk glede av Oftedal. Da Ålgård Musikkorps ble stiftet i 1900, engasjerte de også Thorvald Oftedal som musikalsk leder.

I tillegg til oppgavene han hadde i korps og orkester, påtok han seg å dirigere det nystartede mannskoret ”Sandneskameratene” den første tiden etter at de startet opp i 1915.

Gjennom et samarbeid mellom Sverre Sigurdson og strykeorkesteret, som nå hadde skiftet navn til Sandnes Musikerforening, ble Sandnes Orkesterforening stiftet i 1944. Dette var starten på det som senere er blitt til Sandnes Symfoniorkester. Fra den spede begynnelse i 1895, hadde Oftedal 60 års aktivt medlemskap i orkesteret, både som dirigent og som førstefiolinist.

Oftedal spilte også til dans, med både polka og reinlender. Han hadde god kontakt med folkemusikkmiljøet på Voss, lærte seg å spille hardingfele, og spilte mange slåtter. Dette var ikke vanlig musikk på Sandnes på den tiden.

Komposisjoner:

I tillegg til å være utøvende musiker, komponerte Oftedal en del, blant annet menuetter og sanger.Den mest kjente av disse, er Sandnes-sangen, Sandnes’ bysang.

Ved Sandnes’ 50-årsjubileum i 1910, ble det utlyst en konkurranse om å skrive en bysang. Denne ble vunnet av lærer L.O. Nygaard, som skrev teksten, og Thorvald Oftedal som skrev melodien. Som det sto i Stavanger Aftenblad: «til denne [L.O. Nygaards tekst] har hr. Thv. Oftedal komponeret en meget smuk melodi»

Ved 100-årsjubileet for byen i 1960, ble det avholdt en uoffisiell konkurranse om en fanfare, som skulle brukes under hele jubileumsfeiringen. Thorvald Oftedal leverte det vinnende forslaget, bygget over melodien til Sandnes-sangen.

Musikkorpset Skeiene Janitsjar spilte i 2012 inn en CD med musikk av lokale komponister. Der er også Thorvald Oftedal representert.

Æresbevisninger:
Ved Sverre Sigurdsons 60-årsjubileum i 1955 ble Oftedal utnevnt til et av korpsets første fire æresmedlemmer.

Han ble også Sandnes Orkesterforenings første æresmedlem.

Ved orkesterforeningens 75-årsjubileum i 1970, ble «Thorvald Oftedals minnefond» opprettet, etter initiativ fra dirigent Kåre Opdal, «med formål å støtte orkesteret i dets arbeide for å oppmuntre og utvikle [orkesterets] medlemmer i musikalsk retning». Fondet er senere slått sammen med Ingeborg Skaar Lørhammers Legat.