Trond Eltervaag

Det har alltid vært mye musikk rundt Trond Eltervaag Hansen. Far i huset tok alltid frem gitaren og mor var ikke langt unna med andrestemmen. Hvis man sa noe stygt om Hank Williams eller The Rolling Stones i hjemmet, fikk du et blikk som viste at slik snakk ikke ble tolerert. Ting ble ikke så mye bedre da Eltervaag som seksåring fant frem spritusj og skrev ”solo kitar” på far sin Höfner fra 1962. På tide å gi den gutten sin egen gitar! Det ble ikke en ”solo kitar”, men en kassegitar.

Mye av musikken til Eltervaag kan forstås av denne lille historien over. Kassegitar, vokalharmonier, sårheten i countrymusikken, Rolling Stones sin energi, lysten til å spille høyt på ”solo kitar” og resten av platesamlingen i heimen. Men da Eltervaag en del år senere fikk egne lommepenger, ble platesamlingen utvidet med Bob Dylan, Neil Young, Nina Simone, David Bowie, Tom Waits, Radiohead, Belle and Sebastian, Portishead, Joni Mitchell og ikke minst Rage Against The Machine. Bandet som lærte Eltervaag og spille rockegitar.

Sangene på EPen kan beskrives som melankolsk indiepop med mye kjærlighet og et snev av faenskap. Høyrefoten er godt plantet i singer/songwriter sjangeren, den andre i rock/british invation, mens noen tær godt kan leke med knotter og gitareffekter. I senter ligger kanskje det sterkeste instrumentet; den lyse Tim Buckley-aktige vokalen med en vibrato og nerve som skaper fokus og følelser i lytteren som fort kan gå over til stemme med trøkk og frustrasjon.

EPen, som ble sluppet på CCAP 17.september 2011, er hans første utgivelse og mange i Stavanger kan nok med hånden på hjerte si: Det var på tide.

Backingbandet til Eltervaag består av Hans Egil Løe fra Skambankt (gitar, kor), Eirik Lye fra Thomas Dybdahls backingband The Great October Sound (bass, kor), Thorbjørn Bryne fra Stonefish Brigade (trommer), Erlend Aasland fra I Was A King, Øystein Sunde og Tønes (mandolin, orgel, synth, piano, gitar, kor) og Margrethe Lunde (kor). EPen består av 5 sanger, og ble spilt inn live i Øksnevad Studio våren 2011 (Frank Østebø, Kvelertak).