Hekkan var et ungt fremadstormende stavangerband som markedsførte seg som noe helt annerledes rundt om i distriktet. Påvirket av Stavangerensemblet, sang de på dialekt. Musikken slektet på 60-tallsrock ala Hendrix , Rolling Stones og Kinks, samt deLillos. Medlemmene var rundt 16-17 år, og de formelig sprutet av spilleiver og energi.  Vokalist Tore Renberg ble beskrevet som en blanding mellom Froddien og Steve Davies av Aftenbladet.

I 1988 ble Tore Renberg kjent med Ståle Strømsvold , Georg(?) og Ole Jacob Bye, som spilte i bandet Mud.De trengte en vokalist, og Tore var ikke vanskelig å be.Dette var hans drøm. Gruppen skiftet navn, siden det allerede var noen som kalte seg for Mud.  Først til Klisjédruene, så til Glass Onion, og så til Hekkan.

I 89 og 90 øvde bandet flere ganger i uka og spilte masse konserter, på fritidsklubber, på Folken, på De røde sjøhus, på fester; over alt hvor de  kunne få innpass. Etter hvert fikk de besøk av Frank Svendsen og Paal Nilssen-Love på trommer. Under perioden med Svendsen ble de mer heavy, mens med Nilssen-Love  gikk det mer i en jazzretning.Men alt i alt  gav Hekkan inntrykket av å være et energisk og melodisk rockeband .

Drømmen var å ha en rad med hylende ungpiker foran scenekanten, men dessverre dukket det stort sett opp gutter.

Bandet gav ut en selvtitulert demokassett. For Hekkan betydde musikken alt, siden de ikke hadde noe å røre opp mot.

Hekkan gikk i stykker sommeren 1990 av klassiske bandårsaker: skoleslutt, militæret, musikalske uenigheter, utålmodighet, studier