Vi mistet tilkoblingen, vennligst vent mens vi forsøker å koble til på ny.
Rogalyd logo

Mary Anderson (Marie Andersen) var en norsk-amerikansk jazzsanger og underholdningsartist, kjent som "Bombå fra Stavanger, men anene var egentlig fra Haugesund. . Hun opptrådte på Chat Noir, og gjorde Norges første rockeinnspilling.

Født ca 1930 i Amerika. Hennes far var fra Haugesund og moren var fra Arendal.

Hun kom til Norge med "Oslofjord" i 1953, sammen med en vennine .Der gledet hun passasjerer og mannskap ved å synge for dem. Planen var å være et år i Norge.

I 1954 kom hun til Stavanger, med få penger i lommen. Hun gikk til Hotell Atlantic, der hun fikk lov til å synge "Over the rainbow" med Kåre Aslaksen og bandet hans.. Dette førte til at hun fikk en måneds engasjement på hotellet.Senere ble hun oppdaget av Gunnar Eide og Claes Gill ,dermed fikk hun jobb som skuespiller på Rogaland teater, hvor hun også tok del i turneer, blant annet til farens fødeby. Hun var blant annet med i showet "Når det smeller" med Ragnar Schreiner, Thor Inge Kristiansen, Finn Vaaland, Under Andersons periode i Stavanger, skal hun ha holdt til på Hillevåg.

Etter hvert tok Jens Book-Jenssen kontakt med henne, og hun fikk spilt inn "Over the Rainbow" på plate. Hun var med i fire fortløpende revyer på Chat Noir, til gode kritikker på samtlige.

I 1956 ble hun med i filmen "Gylne ungdom", regissert av Leif Sindig.Den var det norske svaret på "Rebel Without a Cause"(Rotløs ungdom), og der fremførte Mary "Rock, rock,rock" , som var den første norske rockesangen til å komme ut på plate.

Det ble nye opptredener på Chat Noir, med revyene "Up to date","Over alle grenser" og "Smilebåndet". På grun av sin suksess, ble Mary intervjuet av flere aviser og ukeblader. Hun ble blant annet beskrevet som "130 kilo rytme" , "Fossefall av godt humør", "Chat Noirs populære primadonna", hun "ler så hele mennesket disser i små bølger", "Bombenedslag på Flotmyr", "Amerikansk naturmenneske", samt "Vill og gær'n".

Hun satt i juryen på en sangtalentkonkurrranse på Gamle Rådhus i Oslo, der hun også delte ut førsteprisen på 500 kr. Hun bodde i Oslo i lengre perioder på hotell,noe som etterhvert ble kjedelig.Det ble svære avisoppslag om at Mary Anderson dekorerte rommet sitt med reklameskilt for sigaretter, iskrem og malermestere, som hun hadde skrudd ned og stjålet rundtforbi i byen.

Hun fikk et reklameoppdrag for "Viking Skumgummimadrass" fra Askim Gummivarefabrikk. Resultatet ble et bildet av Mary som blåste sigarettrøyk igjennom en madrass, for å bevise at annonsen ikke var løgn.

Samtidig som hun deltok i revyer, dyrket hun sin lidenskap for jazz, ved å ta strøjobber med Fred Thunes orkester. Med stor stolthet jammet hun flere ganger på The Penguin Club.

Hun ble invitert av Per Asplin, som på denne tiden var mest kjent som jazzmusiker, til en gedigen nattjam , som inkluderte Dizzy Gillespie og Ella Fitzgerald. Hun har blitt skrevet om i boka "Born under the sign of jazz", der det står om en av hennes opptredener med Einar Schancke . Som om ikke det skulle være nok, så har Mary et eget kapittel der, og hun blir beskrevet som en fantastisk sangerinne og at hun sang duetter med Joe Williams , spilte trommer og var full av overraskelser. Blant annet måtte bokas forfatter stå opp klokka to om morningen, for å feire Marys påståtte 30-årsdag.

Mary Anderson sa hun hadde planer om å bygge hus i Haugesund, og få seg en norsk mann. Hun påsto å ha søkt løyve uten å få det, noe som senere ble avslørt som en spøk.Hun forlot Norge til fordel for Sverige,der hun opptrådte i folkeparker, og var del av operetten "Maria Cyckelpiga" av Stig Bergendorff og Gösta Bernhard, på Casino i Stockholm.I tilegg så fikk hun synge mer jazz..

Hun dro igjen på flyttefot, og sang en periode i den amerikanske sonen i Tyskland. Hun hadde dessuten ambisjoner om en karriere i Frankrike og Sveits.Dette skjedde ikke, og i 1960 var hun tilbake i Brooklyn og New York, der hun forble bosatt.Hun har gitt ut plater i USA, og opptrådt med store artister, men vært spesielt populær i de norske miljøene. I Norge forsvant hun i glemmeboka.

Opplev musikken

Youtube

Bildegalleri

Verdt å sjekke ut

Kilder

"Det gjekk på engelsk og norsk-popmusikk i Rogaland til 1975"-John Skien,Per Inge Torkelsen og Kjetil Wold