Alexander Kiellands orkester/kvartett

Komponisten Edvard Grieg irriterte seg ofte over dikternes umusikalitet gjennom hans samarbeidet med dem. Men Alexander Kielland klarte tidvis komponisten å glede seg over. Stavangerforfatterens musikkunnskaper var store nok til at han kunne forstå og nyte den.

Som musikant valgte Kielland fløyte som sitt instrument. Dyktigheten kan det settes spørsmålstegn ved, men iveren eksisterte i den største grad. Han hadde solid forståelse nok til å hoppe over de mest avanserte notene.Frederik Hansen sa "Han var uhyre musikalsk, men øvet aldri". Kielland hadde dog tatt musikktimer hos en dyktig tysk fiolinist som var bosatt i Stavanger, Adolf Kayser. Han var inspirasjonen til gamle Schirrmeister i "Else".

Forfatteren startet sin egen kvartett før han hadde avsluttet skolegangen. Denne varte i mange år, med sporadiske pauser når Kielland forlot landet. Han skaffet massevis av partiturer, prisen hadde ingen betydning. Kvartettetens grunnkjerne besto ellers av fløytistens kjæreste venner, Frederik Hansen og Andreas Sømme. De var meget habile amatørmusikere. Onkelen Emil Lange var også med i lengre perioder på cello. Etter behov fikk de supplementer, og ble til en sekstett. Sømmes hustru , Maren, viste seg som en verdifull pianist. Til tider trengte de hjelp fra fagmusikere, som Ludvig von Moltke. Deres felles venn, Allert Middelthon, bodde et stykke fra byen. Dette førte til at han ofte måtte trosse både vær og vind gjennom reisen på sjøveien. Godtgjørelse fikk han gjennom øvelsene, som ble til de rene festkvelder.

Musikken betydde mye for dem alle sammen, men det vennskapelige båndet som ble knyttet gjennom øvelsene var muligens det viktigste. Prestasjonene var ikke av den beste kvalitet, men de følte seg likevel komfortable nok til å opptre foran tilskuere. Kielland hadde sansen for kvartetter av Haydn. Programmet besto deretter av fornøyeligheter, med en munter dikter som midtpunkt. Orkesteret spilte mye komposisjoner av Haydn, tatt fra et rødt bind Kielland refererte til som "blodmaten".

Kielland var kanskje ikke den mest kompetente av musikere, men kvartetten betydde like mye for ham som fiskingen i Orreelven. Om vinteren brakte musikken glede, mens i sommerårstiden var det laksen som regjerte. Kielland var også i en periode formann i Stavanger Musikalske Selskab.