Egersund Gitarklubb

Egersund Gitarklubb startet i 1981 med Thor Kristian Klepp (gitar, mandolin), Jan - Ivar Peterson (fløyter, vaskebrett) og Oddvar Berentsen (bass) Arnt Olav Klippenberg (tekstforfatter), Øystein Ellingsen (piano, komponist), Jens Kristian Arntsen, Sven Arne Petersson. Navnet ble til da kameratgjengen ville til en hytte, som kun ble leid ut til klubber og foreninger.

Gitarklubben stilte opp i forkledninger, og vitset mellom låtene. Opptrendene forgikk i begynnelsen mest under bryllup og sølvbryllup. Debuten var en karnevalarrangement, med rundt 150 inviterte.

De arrangerte en sommerkabaret som tok for seg mer eller mindre kjente fenomener i Egersund, gjennom sketsjer og viser. Dette ble en stor suksess.

I 1982 kom Egersund Gitarklubb sin første revy, «Ferjå», som tok for seg den nye ferjeforbindelsen til Danmark., lokale begivenheter, samt litt globalt. De leide Egersund kino i en uke, og ti dansere var med å binde forestillingen sammen.
I 1983 lagde gjengen «Livet på torve’», som dreide seg om den nye torgplassen. Den var ladet med positivitet og humor. Det var 3500 oppmøtte. Egersund Gitarklubb var fast bestemt på å gjøre disse lokalrevyene til en tradisjon. Det meste av materiellet var selvlaget. Gitarklubben jobbet også med å samle revytekster og sanger fra Egersund i en bok.

Egersund Gitarklubb trakk også til seg oppmerksomhet utenfor hjembyen. Grunnstammen i gruppa fikk hjelp fra andre underholdningssjeler, og i 1984 lå «medlemsantallet» på rundt 40 stykker, alt fra klovneriske skøyere til altmuligmenn. De var favoritter blant publikum, men kulturpolitikerne kunne være litt vanskeligere innstilte. Syv av dem gikk i studio for å spille inn gruppas (og byens) første grammofonplate, gitt ut på eget selskap, EGK Records. De ga også ut kassett. Gitarklubben var eller interesserte i å starte nærradio og en egen Egersund-scene.

I 1985 tok revyen deres en historisk kavalkade som het «Sangen gjønom Egersund». Den tok for seg «okkas by» innbyggeres hverdagsliv og lynne, på godt og vondt. Her fantes det også noen stikk rettet mot sokndølinger. De ga også ut en grammofonplate med gjennomgangsmelodien til musikkrevyen, pluss en låt til. Dette året hadde de også fått tak i kvinnelige medlemmer. Gitarister hadde de midlertidig ikke.

Å ha et «klubbnavn» var gjerne til nytte for gruppa, men førte også til noen artige misforståelser. I 1987 ble de til Show Chow.