Vi mistet tilkoblingen, vennligst vent mens vi forsøker å koble til på ny.
Rogalyd logo

Rhytmicans/Rytmikanerne

Etablert/født: 1940
Virksom: 1940 -1945

Rhytmicans var sammensatt av Stavangers to mest aktive jazzgrupper.

Snappy Swingers og Swing Boys var konkurrenter på markedet, men det var ikke verre enn at de kunne gå sammen for å gi Stavanger et stort og skikkelig swingorkester. Det var «snappy swinger» Olav Nilsen (da 25 år) som hadde ledelsen for å få det hele i havn. Navnet «lånte» de fra et 30-talls bergensk storband. Finn Vaaland var sjefen.

«Storsuksess i Teateret» var overskriften i Stavanger Aftenblad etter debuten. De 10 musikerne overasket sine ungdommelige tilhørere med en vel gjennomtenkt utførelse av en lang rekke velkjente jazznumre. Avisa «Stavangeren» syns derimot at det var for lite fest over orkesteret.

Ifølge «Stavangeren» var dette første gang «et regulært jazzorkester» hadde helaftens konsert i byen. Det lille storbandet slo til med låter som Temptation rag, Jeepers Creepers, Some of these days, Caravang, St. Louis blues, Night and Day og Chinatown my Chinatown. Suksessen ble gjentatt I Goodtemplarhuset i Sandnes en uke senere. Derpå var bandet klar for allsidige jobber, det ble maskeball og dansemoro i Folket Hus. En ordentlig jazzkonsert til ble det også, før tyskerne plutselig dalte ned på Sola flyplass. Da ble det hardere tider.

Det tok over et år før Rhytmicans og resten av jazzmiljøet samlet seg igjen. Anledningen var Stavanger Musikerforenings 25 års jubileum. Denne fant sted 5. mars 1941. Nå var besetningen økt til 11 ved at det var blitt en firemanns saxseksjon. Men den ble noe utenom det vanlige, siden det tydeligvis ikke fantes noen habil trombonist i byen. Pressen ga mye ros og litt ris.

Det var ikke lett å holde orkesteret sammen – for ikke å snakke om å skaffe spillejobber. En konsertkveld til i Teateret og sesongåpning av Stavanger Fornøielsepark, var de eneste andre spillejobbene våren 1941. Igjen skulle det gå over ett år til neste samling. Imens holdt de smågruppene gående.

I 1942 ble engelske bandnavn sett ned på. Da orkesteret samlet seg 11.5. 1942 for å gi en beneficekonsert ved 70 årsdagen til musikkinstruktøren Marius Thorvaldsen, var det under navnet Rytmikanerne. Denne konserten skulle bli innledningen til en relativt langvarig og stabil periode for daværende besetning. Ved jevne mellomrom utover sommeren var det oppdrag å få på «Inkaene lørdagskveld kunne man oppleve et spekket program med lokale orkestre.

For å tiltrekke seg avisenes oppmerksomhet, holdt Rytmikanerne en «sælsom konsertkveld». Dette foregikk i et «mellomspill» hvor musikerne kom inn på scenen i fantasifulle utkledninger. Det skulle også forekomme «virkelig musikk», melodiøse ting, tre fioliner og en ung sjarmerende dame fra Sandnes. Konsertene ble arrangert av Stavanger Rytmeklubb og bar tittelen «11 mann og 1 pike». Aftenbladet ga god kritikk av humoren, men var mindre lovprisende mot musikken. De andre avisene fokuserte også mest på humøret, latteren, sirkuset og moroa. Selv om konsertene inneholdt komposisjoner av Ellington, Nat Gonella, Cole Porter’s Night and Day og La Rocca’s Tiger rag, var det mest lett underholdningsmusikk med titler som Hula-lalu-lei, Harmonika Harry og Tango Jealousy. Avisene beskrev også piken, Ada Østråt, som en lysalv av en dame.

Rytmikanerne fortsatte med et lett blandet repertoar, smektende fiolinsoli av Ivan Knudsen, supplerende refrengsangere (blant dem var Gunnar Eide) og lokkende programtitler. Våren 43 var mottoet «Glade toner», vinteren 44 «Vi spiller opp». Etter hvert ble de igjen 10 mann, da uten fiolinist. Til tross for at Dutti Løvseth flyttet til byen, hun hadde sunget med Rowland sommeren 43, ble det tydeligvis mindre jazz og mer «tilpasset musikk». Signaturen «Bob» skrev i Stavanger Aftenblad desember 43 at melodien igjen var kommet til heder og ære i den moderne danse musikken. I Rytmikanernes program kom selv ikke et utdrag av Flaggermusen som en overraskelse.

Rytmikanerne hadde sommeren 43 spilt til Sommerteaterets nyoppsetning av «En pike med futt». Da Fornøielseparken stengte for høsten, flyttet forestillingen over til Sauda Tivoli. Fire av musikerne ble med under navnet «Rytmegutta».

Fredag 13 april 1945 hadde Rytmikanerne sin 5 årsjubileumskonsert. Den skulle egentlig bli holdt i februar, men på grunn av en brennselssituasjon var Teateret stengt til midten av mars. Dermed ble selve årsdagen feiret i stillhet. Selve konserten hadde en godt forsterket besetning, med trombonist, fire manns saxgruppe og fire strykere.

Programmet så lite jazzmessig ut, og musikerne selv snakket i ettertid lite varmt om denne konserten. Men kritikken fra Stavanger Avis var svært positiv. Senere i 45 ble Rytmikanerne redusert til Scandia Septett.

Bildegalleri

Kilder

Sigarett Stomp- Bjørn Stendahl og Johs Berg

An error has occurred. This application may no longer respond until reloaded. Reload 🗙