2 Brave

Duoen besto av Stavanger-guttene Ole Paulsen og Per Kristian Ottestad. Per Kristian, som sang og skrev de engelske tekstene, hadde fått språket inn med morsmelken. Han hadde engelsk mor, snakket engelsk hjemme, og besøkte morens familie i Newcastle flere ganger i året under oppveksten.

Det musikalske samarbeidet mellom de to begynte i 1982, da de som 14-åringer begynte å synge i et ellevemannsband i Hinna Tweens (Ten Sing). Ikke lenge etter ble de to med i et annet band, D-Day, som de «spilte i bare for løye». De var ikke ute etter mange spillejobber, men gjorde to innspillinger i Westland Studio.

I 1984 dro de to til Oslo for å få platekontrakt. Selv om responsen var god og de fikk tilbud om å gi ut plate, valgte de å takke nei og heller dra tilbake til Stavanger. Deretter spilte de inn flere demoer.

Per Kristian og Ole flyttet til London høsten 1985, omtrent på samme tid som a-ha toppet Billboards singelliste i USA med «Take On Me». Det var a-ha som inspirerte dem til å prøve lykken i London: «Tør de, så tør vel vi.» På det tidspunktet var det likevel Wham! som var deres største musikalske forbilder.

I likhet med a-ha dro de over til England med en demotape under armen. Ole og Per Kristian var på det tidspunktet bare 17 år gamle. Penger til turen (6000 kroner) fikk de etter litt tigging i nærmiljøet, samt sponsing fra en sportsbutikk, en bank og et diskotek. Deretter reiste de til London, hvor de på forhånd hadde avtalt møter med seks plateselskaper.

Framme i England presenterte de demoen for plateselskapene som tok seg tid til å høre på den. De signerte først med to stykker. Til slutt havnet de hos MCA, men der fikk hele staben sparken like etterpå. Duoen ble deretter løst fra kontrakten.

Også det store selskapet CBS var interessert i 2 Brave. De ønsket imidlertid å gjøre bandet til «nikkedukker for småpikene», så Ole og Per Kristian valgte å takke nei. I stedet endte de opp hos det lille selskapet I Major, som ifølge de to var «i hundre». I 1985 ble singelen «Get It Out of My Body and Soul» gitt ut, med Graham Dickson som produsent. Han hadde blant annet jobbet med Elton John. Det tok fem dager å spille inn låten.
For å promotere singelen fikk 2 Brave 50 000 kroner, som skulle brukes til å spille inn en musikkvideo. De laget videoen selv sammen med venner fra Ten Sing i Stavanger. Den ble deretter spilt på amerikanske musikkaler.

På den tiden singelen ble gitt ut, deltok gruppen på en radiokonsert sammen med kjente navn som Simply Red og King. Etterpå måtte de ut og skrive autografer til hundrevis av ungdommer. De opptrådte også på Hippodrome – verdens største diskotek – samt på rockeklubben Hammersmith Palais.

Våren 1986 var 2 Brave i gang med innspillingen av sin andre singel i et studio i Wimbledon i Sør-London. I et studio like ved holdt a-ha på med innspillingen av albumet «Scoundrel Days». I slutten av januar 1986, da a-ha toppet den britiske singellisten med «The Sun Always Shines on T.V.», benyttet Per Kristian og Ole muligheten til å besøke sine norske musikerkolleger for å gratulere dem med førsteplassen. Med seg hadde de en flaske champagne. Litt senere gjorde a-ha ære på 2 Brave ved å sørge for at videoen til «Get It Out of My Body and Soul» ble vist på MTV da de skulle velge ut en musikkvideo. Denne låten ble dessverre ingen suksess, og like etter var I Major konkurs, slik at Per Kristian og Ole måtte se seg om etter et annet plateselskap.

Tiden som fulgte var frustrerende, med uvisshet om hva framtiden ville bringe, og de manglet konstant penger til nødvendig livsopphold. I likhet med a-ha noen år tidligere måtte de derfor dra hjem for å tjene penger før de på ny kunne følge popdrømmen i London.

Parallelt med at de to jobbet med å skaffe seg ny platekontrakt, knyttet de også kontakter i KFUM i London. Der hjalp de engelskmennene med å bygge opp en Ten Sing-bevegelse etter mønster fra Norge.

Den 12. mars 1986 fikk 2 Brave omtale over to sider i et av Europas største musikkmagasiner, Smash Hits. I kjølvannet av a-has store suksess i Storbritannia ble 2 Brave omtalt som det neste store fra Norge i artikkelen «The Current Norwegian Invasion».

I april 1986 hadde magasinet Det Nye en artikkel om guttene, hvor man fikk et innblikk i situasjonen til de to unge nordmennene som søkte lykken i Londons popindustri. På det tidspunktet var det snakk om at det store selskapet Warner Bros. skulle gi ut bandets neste singel. Etter tre års arbeid og mange forviklinger fikk de til slutt platekontrakt med selskapet London Records, som på det tidspunktet hadde popartister som Bronski Beat, Fine Young Cannibals, Blancmange og Bananarama i stallen.
Hos London Records fikk de større «kunstnerisk frihet», med mer kontroll over utformingen av låtene.

Den 21. november 1988 ble «Stop That Girl» gitt ut som første singel på London Records. Den debuterte på den britiske topp 100-listen i slutten av desember med en 100. plass. Den 14. januar 1989 var den oppe på en 81. plass, før den falt ut etter sju uker på listen. På en musikkanal på TV ble videoen til låten kåret til ukens beste.

Låten var produsert av meritterte Phil Thornalley, som fram til dette var mest kjent for å ha vært medlem av The Cure. I 1982 produserte han Cure-klassikeren «Pornography». Han hadde også deltatt som lydtekniker og produsent på plater med XTC, Duran Duran, Johnny Hates Jazz (hvor han senere ble vokalist) og Prefab Sprout. Thornalley produserte også bandets neste singel, «After Midnight», som nådde en 80. plass i Storbritannia den 18. mars 1989. På begge disse singlene fikk 2 Brave celeber hjelp med koringen fra Carol Kenyon – en av de mest anerkjente vokalistene og koristene i England på 80-tallet. Hun deltok på plater med blant annet Howard Jones, Tears for Fears, Heaven 17, Nik Kershaw og Simple Minds.

På den første VG-lista som ble presentert i januar 1989, var 2 Brave representert med en fin 9. plass for «Stop That Girl». Dette førte til et større oppslag i VG med tittelen «Nå vil vi satse – 2 Brave inn på VG-listen».

Etter fire uker nådde låten en 4. plass som bestenotering. Etter sju uker falt den ut. Like fornøyde var de også med at «Stop That Girl» hadde gjort seg gjeldende på den britiske singellisten.

2 Brave ga ut ytterligere én singel i 1989, «Boys and Girls», som dessverre ikke nådde opp noen sted. I tillegg ble «Up to You» gitt ut som promosingel.

På begge disse låtene fikk de hjelp fra Gary Barnacle på saksofon. Foruten å være kjent som kjæresten til Kim Wilde, gjorde han seg bemerket som 80-tallets mest brukte studiomusiker, der han deltok på hele 250 plateinnspillinger med artister som Level 42, Chris de Burgh, Ultravox og Pet Shop Boys.

Den 11. februar 1989 hadde Aftenposten et oppslag om 2 Brave med tittelen «Alle gode ting er 2». Det var to fornøyde gutter med stor tro på framtiden som pratet med avisens journalist. De skrøt av plateselskapet sitt og fortalte hvorfor de ønsket å bli popstjerner.

Aftenposten spurte: «Hvorfor ønsker dere å bli popstjerner?» Per Kristian Ottestad svarte: «Penger... Vi har ikke behov for å fortelle folk meningen med livet. Suksess betyr at vi kan tjene godt og leve godt. Målet er å bli nummer én på listene i USA.»

Det kunne virke som om de etter beste evne prøvde å leve opp til bandnavnet, som på engelsk kan bety «overmodig».

Forut for dette hadde de turnert som oppvarmingsband for Rick Astley, som på det tidspunktet kunne se tilbake på store hits som «Never Gonna Give You Up» (førsteplass i Storbritannia) og «Together Forever» (andreplass i Storbritannia). Turneen ble en stor suksess, til tross for at de bare mimet og brukte plasttrommer.

Som oppvarmingsband for Astley fikk de muligheten til å opptre for 15 000 mennesker på Wembley Arena. På det tidspunktet var de overbevist om at de selv snart kom til å være like populære som Astley.

De brukte også Rick Astley (og George Michael) som musikalske referanser når de skulle beskrive hvordan de hørtes ut på plate. I realiteten minnet musikken deres mer om samtidige artister som Blue Mercedes, Big Fun og Living in a Box.

I etterkant av turneen med Rick Astley mottok de 700 fanbrev, noe de var svært stolte av.

I 1988 gikk Per Kristian og Ole i studio for å spille inn debutplaten. Det skulle vise seg å bli en langtekkelig affære med besøk i hele 18 studioer før de var fornøyde med resultatet.

Den 24. mai 1989 var 2 Brave å se i programmet «Norsk musikk topp» på TVNorge, sammen med blant andre One 2 Many og deLillos.

Albumet «Big Time Beat» ble gitt ut i slutten av februar 1990. Det var egentlig meningen at det skulle gis ut et år tidligere, da under navnet «After Midnight».

I den anledning hadde VG et oppslag om at platen skulle lanseres internasjonalt, blant annet i land som Australia og Japan. 2 Brave uttalte: «Vi har ikke spart på noe. Dette er en meget kostbar produksjon. På hitlistene må vi jo konkurrere med verdensnavn som Quincy Jones og Phil Collins.»

«Big Time Beat» besto av elleve lettfattelige, dansbare poplåter, godt egnet for kassett-walkman og discogulv. Som bandet selv antydet, lå det en profesjonell produksjon i bunnen av de fengende låtene, med bruk av siste nytt innen digitale lydeffekter. Med unntak av de to låtene Phil Thornalley produserte, var det Per Kristian og Ole selv som sto oppført som produsenter på alle sporene, sammen med Mike «Wah Wah» Wilkie.

Andre kjente navn som deltok på innspillingen av «Big Time Beat», var blåserensemblet The Kick Horns. På 80-tallet deltok de på album med artister som David Gilmour, China Crisis, a-ha og The Rolling Stones.

Ole og Per Kristian var engasjert på flere områder og hadde sterke meninger om mye, blant annet kristen tro og avstand fra rusbruk. De unnlot likevel å la dette komme til uttrykk i tekstene på platen, ettersom de ikke ønsket å «tre meningene sine nedover hodene på folk».

For å promotere den nye platen stilte 2 Brave opp i flere TV-programmer. Lørdag 10. februar var de å se i underholdningsprogrammet «Hotell» på NRK, og 16. februar var det «Panorama» som fikk besøk av de norske popstjernene. For anledningen hadde NRK laget en egen musikkvideo med 2 Brave som ble vist i denne sendingen av Panorama.
Til tross for mange fengende låter og iherdig promotering ble ikke «Big Time Beat» noen salgssuksess. Den nådde verken opp på VGs albumliste eller Storbritannias topp 100-albumliste, og den kom heller ikke inn på listene andre steder i verden.

Etter én albumutgivelse og fire singelutgivelser måtte Per Kristian og Ole innse at interessen for musikken deres ikke var all verden, og at målet om listesuksess i England og USA fortsatt bare var en fjern drøm. Fem år med hardt arbeid hadde ikke gitt det resultatet de håpet på.

De bestemte seg derfor for å oppløse bandet og heller bruke tiden på andre ting. Begge var allerede i gang med økonomistudier i London, og i tillegg hadde de begynt å skrive musikk for andre. Blant annet hadde de komponert temalåten til et av TV-programmene til BBC, og samarbeidet med BBC fortsatte i fire år til.

Kontaktene i bransjen var gode å ha da Per Kristian i 1994 startet opp bandet The Getaway People (navnet tok de fra en britisk reklamekampanje) sammen med gamle kamerater fra Stavanger.


Låta var produsert av meritterte Phil Thornalley, som fram til dette var mest kjent for å ha vært medlem av The Cure. I 1982 produserte han Cure klassikeren "Pornography". Han hadde også deltatt som lydtekniker/produsent på plater med XTC, Duran Duran, Johnny hates Jazz (ble senere vokalist i bandet) og Prefab Sprout.Thornalley produserte også bandets neste singel, "After Midnight", som nådde 80. plass i Storbritannia, 18. mars 1989. På begge disse singlene fikk 2 Brave celeber hjelp med koringen fra Carol Kenyon - en av de mest annerkjente vokalistene/koristene i England på 80-tallet. Hun deltok på plater med bla. Howard Jones, Tears for Fears, Heaven 17, Nik Kershaw, og Simple Minds.

På den første VG-lista som ble presentert i januar 1989 var 2 Brave representert, med en fin 9. plass for "Stop That Girl". Dette førte til et større oppslag i VG med tittelen 'Nå vil vi satse - 2 Brave inn på VG-listen'

Etter 4 uker var den oppe på en 4. plass, som bestenotering. Etter 7 uker falt den ut. Like fornøyd var de også med at "Stop That Girl" hadde gjort seg gjeldende på den britiske singellisten.

2 Brave ga ut ytterligere en singel i 1989, med "Boys And Girls", som dessverre ikke nådde opp noe sted. I tillegg ble "Up To You" gitt ut som promosingel.

På begge disse låtene fikk de hjelp fra Gary Barnacle på saksofon. Foruten å være kjent som kjæresten til Kim Wilde, gjorde han seg bemerket som 80-tallets mest brukte studiomusiker? der han deltok på hele 250 plateinnspillinger, med artister som Level 42, Chris de Burgh, Ultravox og Pet Shop Boys.

11. februar 1989 hadde Aftenposten et oppslag om 2 Brave, med tittelen "Alle gode ting er 2". Det var to fornøyde gutter med stor tro på framtiden som pratet med journalisten fra Aftenposten. De skrøt av plateselskapet sitt, og de fortalte om hvorfor de ønsket å bli popstjerner.

Aftenposten : "Hvorfor ønsker dere å bli popstjerner. Per Kristian Ottestad : "Penger.. Vi synes ikke om å fortelle folk meningen med livet. Suksess betyr at vi kan tjene godt og leve godt. Målet er å bli nummer 1 på listene i U.S.A."

Det kunne virke som om de etter beste evne prøvde å leve opp til bandnavnet, som på engelsk kan bety 'overmodig'..

Forut for dette hadde de turnert som oppvarmingsband for Rick Astley, som på det tidspunktet kunne se tilbake på store hits som "Never gonna give you up" (1. plass i UK) og "Together Forever" (2. plass i UK). Det ble stor suksess, til tross for at de bare mimet, og brukte plastrommer.

Som oppvarmingsband for Astley fikk de muligheten til opptre for 15.000 mennesker på Wembley (Arena?). På det tidspunktet var de overbevist om at de selv snart kom til å være like populære som Astley.

De brukte også Rick Astley (og George Michael) som musikalsk referanse når de skulle fortelle hvordan de hørtes ut på plate. Mens i realiteten hørtes de mer ut som samtidige artister som Blue Mercedes, Big Fun og Living in a Box.

I etterkant av turneen med Rick Astley mottok de 700 fanbrev, noe de var stolte av.

I 1988 gikk Per Kristian og Ole i studio for å spille inn debutplata. Det skulle vise seg å bli en langtekkelig affære, med besøk i hele 18 studio, før de var fornøyd med resultatet.

24. mai 1989 var 2 Brave å se i programmet 'Norsk musikk topp' på TVNorge, sammen med bla. One 2 Many og DeLillos.

Albumet "Big Time Beat" ble gitt ut i slutten av februar 1990. Det var egentlig meningen at den skulle gis ut et år tidligere, da under navnet "After Midnight".

I den anledning hadde VG et oppslag om at platen skulle lanseres internasjonalt. Bla. i land som Australia og Japan. 2 Brave : "Vi har ikke spart på noe. Dette er en meget kostbar produksjon. På hitlistene må vi jo konkurrere med verdensnavn som Quincy Jones og Phil Collins."

"Big Time Beat" bestod av 11 lettfattelige, dansbare poplåter, godt egnet for kassett-walkman og discogulvet. Og som bandet selv antydet var det en proff produksjon som lå i bånn av de fengende låtene. Med bruk av siste nytt innen digitale lydeffekter. Med unntak av de to låtene Phil Thornalley produserte, var det Per Kristian og Ole selv som stod oppført som produsenter på alle låtene, sammen med Mike "Wah Wah" Wilkie.

Andre kjente navn som deltok på innspillingen av "Big Time Beat" var blåseensemblet The Kick Horns, som på 80-tallet deltok på album med artister som David Gilmour, China Crisis, a-ha, og The Rolling Stones.

Ole og Per Kristian var engasjert på flere områder, og hadde sterke meninger om mye, blant annet kristen tro og avstand fra rusbruk. Men de unnlot å la dette komme til uttrykk i tekstene på plata, ettersom de ikke ønsket å 'tre meningene sin nedover hodene på folk'.

For å promotere den nye plata stilte 2 Brave opp i flere TV program. Lørdag 10. februar var de å se i underholdningsprogrammet 'Hotell' på NRK. 16. februar var det 'Panorama' som fikk besøk av de norske popstjernene. For anledningen hadde NRK laget en musikkvideo med 2 Brave som ble vist i dette programmet av Panorama.

Til tross for mange fengende låter, og iherdig promotering ble ikke "Big Time Beat" noen salgssuksess. Den nådde verken opp på VGs albumliste eller Storbritannias topp 100 albumliste. Heller ikke andre steder i verden kom den inn på listene.

Etter en albumutgivelse og 4 singellutgivelser måtte Per Kristian og Ole innse at interessen for musikken deres ikke var all verden. Og at målet om listesuksess i England og U.S.A. fortsatt bare var en fjern drøm. 5 år med hardt arbeid hadde ikke gitt det resultatet de håpet på.

De bestemte seg derfor for å oppløse bandet, og heller bruke tiden til andre ting. Begge to var i gang med økonomistudier i London. I tillegg hadde de begynt å skrive musikk for andre. Bla. hadde de allerede komponert temalåta til et avTV programmene til BBC. Og samarbeidet med BBC fortsatte i 4 år til.

Kontaktene i bransjen var gode å ha da Per Kristian i 1994 startet opp bandet The Getaway People (navnet tok de fra en britisk reklamekampanje), sammen med gamle kamerater fra Stavanger.