Anja Paulsen fra Hommersåk holdt seg til gitarspilling på soverommet i ti år, før hun «sto frem» offentlig i 1996..
Tilværelsen fikk en ny retning for Anja Paulsen da hun nyttårsaften 1996 fremførte egenskrevne låter for en feststemt vennegjeng.
Torbjørn Solum fra West Audio befant seg her, og overtalte Paulsen til å spille inn noen av sangene. Deretter ble det gjort opptak til «Musikkporttrettet» i Lokalen og spillejobber.Anja Paulsen var «uskolert» som musiker. Låtene ble til oppi hodet hennes. Men hennes medmusikanter syns bare at dette gjorde ting mer interessant.
Sjangermessig ble låtene beskrevet som snill viserock. Det ble trukket sammenligninger mellom Jewel og Melissa Etheridge.. De engelskspråklige tekstene er melankolske og fulle av følelser. De handler ofte om selvopplevde ting og det å leve i nuet.