Barry Lee Byberg, født i Lysefjordgata i Stavanger, sangartist med en varm stemme.
Popsangeren ble døpt Barry Emil Byberg Presten mente kanskje Harry var mer passende, men foreldrene hadde navnet fra helten i en bok, og de sto på sitt. Emil ble slengt på som mellomnavn
Byberg viste seg som et stort boksetalent i ungdommen , hvor han ble motivert av Palmer Stangeland.Barry Byberg fikk sølvmedaljen i lett mellomvekt etter å ha vunnet to kamper. Han skadet dessverre en hånd og måtte trekke seg fra finalen, Men etter hvert fristet gitaren mer enn hanskene.
Etter et opphold på sjøen, slo Barry seg ned i Gøteborg som platearbeider. Gitaren ble derimot ikke lagt på hylla , og stemmen utviklet seg. Artistdrømmen var langt i fra død.
Barry la til Lee som nytt mellomnavn, for å appellere mer til det internasjonale markedet. Utgangspunktet for Bybergs sangkarriere ble lagt i Danmark. På 60 og 70-tallet ga han ut en rekke singelplater. Her gikk det på norsk, engelsk svensk og dansk. Barrys varme stemme var som skapt for å synge om forholdet mellom mann og kvinne.
Barry prøvde seg også i USA. Alt han fremførte av nyere melodier til evergreens preget av kvalitet. Et av høydepunktene var tolkningen av Hammerstein/Frimls «Rose Marie» . Andre slager han satte sitt merke på var «Vakre roser, triste tårer» og ikke minst flott versjon av klassikeren «Granada» . I løpet av 80 tallet ga Barry Lee Byberg en kassett med coverlåter og en singelplate med to selvlagde «Maria» «The Queen of Steel».
Etter et hektisk artistliv kunne Barry Lee Byberg hvile på sine laurbær , med en akseptabel bankbok. Senere viet han tid til bibelstudier.
Barry Lee Byberg døde 9. mai 2019, 85 år gammel.
Utgivelser
Kilder
Det gjekk på engelsk og norsk-Skien, Torkelsen og Wold