Haugesunds første mannskor (L. Kyvigs kor)
Det første mannskoret i Haugesund.
En augustkveld i 1867 møtes en gruppe unge handelsbetjenter og håndverkere for å drøfte mulighetene om å danne et kor. Konklusjonen ble at dette var svært ønskelig.
Problemet var å skaffe en som kunne ledet dette. Etter noe diskusjon, fant de en god kandidat, nemlig byens organist: Hartvig Jeppesen. Han sa seg villig til å ta instruktørrollen, helt gratis. Samme dag ble det innkalt til møte, hvor 18 mann deltok. Dette ble grunnlaget for Haugesunds første mannskor.
De som møtte opp til prøvene var:Bernhard Olsen, Sigvart Stange, Svend Jacobsen, Erik Jacobsen, Ivar Olsen, Paul Skjold, Johannes Skjold, Lars Andersen, Lars Kvale, Arne Haabeth, Svend Haabeth, Salomon Larsen, Arne Larsen, Johan Anda, Svend Johnsen, Olai Eritsland, Oluf Kjelsberg, Valentin Larsen
Til den første prøven hadde Jeppesen allerede ordnet notemateriell. Repertoaret besto for det meste av svenske sanger og folkemelodier. Ferie var et ukjent begrep på den tiden, så prøvene holdt på hele året. Om noen ikke kunne stille opp, undersøkte Jeppesen om alle kunne møte dagen etterpå istedenfor. Det var ingen vits i å øve med halv besetning.
Å holde konserter var ikke korets førsteprioritet. Øvelsene var mer som en velkommen avveksling. De gikk ofte på tur gjennom Haugesund og omegn. Da sparte de ikke på tonene, og spaserte gjerne i togform.
1. oktober 1869 måtte Jeppesen fratre sin stilling som korets dirigent, noe som gikk tungt utover dets medlemmer. De hadde begynt å synge svært bra sammen, og frykten for nedleggelse av koret var nå stor. Under siste øving med Jeppesen, foreslo han skolebestyrer L. Kyvig som sin stedfortreder. Han hadde da allerede spurt, og sistnevnte hadde ikke sagt seg uvillig. Hartvig Jeppesen mottok et stueur som avskjedsgave
Kyvig overtok ledelsen, og øvelsene ble flyttet til Allmueskolen. Medlemmene fant fort ut at de ville ta navnet «L. Kyvigs kor». Repertoaret ble til en viss grad forandret, siden den nye instruktøren ville ta i bruk norske sanger og salmer. Miljøet holdt seg fremdeles kameratslig, og interessen var stor hos alle.
Juli. 1871 hadde Haugesund besøk av Hardanger bataljon. Da ba de mannskoret om å fremføre noen sanger under avdukingen av Haraldstøtten. De hadde da øvd inn bl.a. islandske folketoner og «Yderst mot norden lyser en ø». Koret møtte fulltallig opp. De mottok stor takk for sitt oppmøte.
Koret holdt noen konserter fra båt(er) på Smedesundet. Dette ble tatt varmt imot fra de som bodde ved sjøsiden. De opptrådte også som sangere ved begravelser og haugesundere som skulle utvandre til Amerika.
I 1872 havnet en del av korets medlemmer på flyttefot, og nye var vanskelige å anskaffe. Dermed betydde dette slutten for det første mannskoret i Haugesund.