
Jan Berry (1941-2004)
William Jan Berry var en norsk -amerikansk sanger, oppvokst i Bel Air, kjent som musikkidol i duoen Jan And Dean, som var med på å definere Californias surfpop-lydbildet,sammen med Beach Boys .Etter en grusom bilulykke, fikk karrieren en brå knekk. Jans mor var fra Bergen, men han hadde også aner fra Rogaland, gjennom tippoldemoren Aurora fra Sokn i Stavanger kommune.
Jan Berrys mor, Clara Lorentze Mustad, emigrerte til USA fra fødebyen Bergen. Hennes oldemor, Aurora Olava Mathilde Olsen Hovind, kom fra Sokn i Stavanger kommune.Jan Berry hadde sin første større suksess i 1958, med duoen Jan and Arnie (Ginsburg). Hiten var «Jennie Lee», inspirert av burleskdanseren Virginia Lee.
Berry dannet så en duo med sin barndomsvenn Dean Torrence. Begge to var gode surfere. Jan And Dean hadde en suksess i 1959 med låten «Baby Talk». På trompet her var Herp Alpert, og låten ble produsert av Lou Adler. Denne fikk suksess, men de var en stund hvor duoen ikke klarte å følge opp denne.
Alpbert hadde rådet Berry, som var den kreative kraften i duoen, å skrive sanger om surfemiljøet i California. Jan begynte å samarbeide med Brian Wilson fra Beach Boys i 1962. De skrev låter og spilte inn musikk sammen.
Et resultat av dette, ble låten «Surf City» , som Jan and Dean fikk suksess med i 1963. Dette hadde gjort Murry Wilson, Brians far og Beach Boys manager, fly forbannet. Han kalte duoen for «pirater», med anklagelser om å ha stjålet hiten. Dette førte til at Jan Berry marsjerte inn iført et sjørøverkostyme, da Beach Boys holdt på å spille inn i studio. Brian Wilson hadde på sin side ikke noe problem med at en annen gruppe hadde spilt inn «Surf City», men heller følt seg stolt over det. Han var også imponert over Jan Berry sin evne til å få alt i orden før hiten kom ut.
Beach Boys hadde suksess med «Surfin’ USA» samme år. Disse to låtene startet surfpop-galskapen.
Berry og Torrence satset ikke fulltid på musikken, som mange andre stjerner. De studerte ved siden av.Jan gikk på musikk og realfag, samt senere medisinstudier.
Under tiden med Jan & Dean , skrev og produserte Berry for artister som The Angels, Johnny Crawford, The Matadors. Etter «Surf City» skiftet Jan and Dean tema , og rettet tekstene mot biler. De hadde suksess med "Drag City" og ikke minst, den mesterlig produserte «Dead Man’s Curve», i 1964. Sistnevnte skaffet dem en Grammy I 2008.
Jan And Deans opptreden på T.A.M.I. Show i 1964 , skulle blitt med på en historisk musikkfilm, regissert av Steven Binder. De ble kuttet, av den grunn at Dean Torrence hadde vært venn med Barry Keenan, mannen som arrangerte kidnappingen av Frank Sinatras sønn.
Jan & Dean hadde flere hiter som "The Little Old Lady (From Pasadena)", "Sidewalk Surfin", "Ride The Wild Surf".
I 1966 skrev Jan Berry et sint motsvar på Donovans anti-krigssang "Universial Soldier", ved navn "The Universial Coward" . Berry hadde selv aldri vært i militæret.
Samme år skulle den store suksessen til Jan and Dean ta en brå slutt. Ikke fordi at popduoen sank i popularitet, men på grunn av at Jan ble rammet av samme skjebne som skjedde i deres store hit "Dead Man’s Curve". Han havnet i en grusom bilulykke, som etterlot ham med store hodeskader.Han hadde på dette tidspunktet nylig gått fra sin kjæreste og låtskrivingsspartner Jill Gibson.Hun skulle senere bli med i The Mammas & The Pappas i en kort periode.
Dean Torrence fortsatte å gi ut musikk under duonavnet ,blant annet et konseptalbum som inneholdt Jan & Deans sanger om regn. Jan Berry var aktiv i studiearbeid og låtskriving allerede i 1967.
Jan and Dean spilte i 1968 inn det psykedeliske albumet "Carnival of Sound" . Berry sang bare på et par låter, grunnet helsemessige årsaker. Dean Torrence hadde blitt desillusjonert i sitt forhold til gruppa, så han var bare med på en sang. Dermed ble det mange gjestevokalister. Albumet kom ikke offisielt ut før 2010, men fantes frem til da som Bootlegs. Duoen ble oppløst kort tid etter albumet ble spilt inn.
Jan Berry begynte å opptre med The Aloha band tidlig på 70- tallet.
Torrence hadde da begynt å spille inn Jan and Dean sanger på nytt, sammen med Bruce Johnston fra Beach Boys, under navnet The Legendary Masked Surfers.Han invitererete Jan Berry til å være med å lip-synce på scenen.
De skjønte at dette kom til å bli oppdaget, så duoen bestemte seg for å gjøre det det hele veldig åpenbart, til humoristisk effekt.Publikum tok ikke denne spøken bra. De ble sinte og buet.
Jan Berry ga ut singelen "Don't you just know it" , sammen med Brian Wilson,i 1973.
Fra 1976 begynte Jan and Dean offisielt å opptre sammen igjen.Dettw var til tross for at Berry fremdeles led av skader.De fikk en viss suksess. Duoen opptrådte mye med Papa Doo Run Run og turnerte med Beach Boys.
Berry startet i 1979 å fremføre Jan and Dean låter sammen med Randy Ruff.Han jobbet også med å bli kvitt et rusproblem. Berry slo seg etter dette sammen med Dean Torrence, som også hadde gått sine egne veier med musikken deres, for godt.Surfpopduoen var aktive frem til Jan Berrys død i 2004.
Det var også rom for at Jan & Dean skulle prøve seg på storskjermen, men ikke uten komplikasjoner .Det ble filmet pilotepisodee for seriene Surf Scene i 1963 og On the Run i1966.De skulle også spille i Paramountfilmen "Easy come, Easy Go" i 1965 . Denne ble kansellert da Jan Berry og flere i filmcrewet ble skadet i en jernbaneulykke. Duoen fikk sin egen biografiske gilm "Dead Man's Curve" i 1978 .



