Det Dramatiske Selskab i Stavanger

Stavanger var noe sent ute som teaterby, da Det Dramatiske Selskap ikke kom før i 1823. Det skulle i utgangspunktet fremheve byens moral. Selskapet skulle bestå av 100 medlemmer, inkludert kvinner og musikere. Det skulle være ni toakters forestillinger i året. Teaterdirektøren hadde, med hjelp av en utvalgt regissør, ansvar for alt det praktiske. Alle medlemmer skulle være likeverdige, uansett siviltilstand, men ikke alle var nødt til å stå på scenen.

Byens teaterscene møtte voldsom motstand fra kretsene rundt pietisten John Haugvaldstad. En faktor var at de fordømte all musikk som ikke var salmesang. I en avisartikkel i Adresseavisen i Christiansand ble det kulturelle selskapet i Stavanger beskrevet som «Daarskabs Seminarium». Det ble fremstilt som et satans verk. Om dannede mennesker skulle samles om noe, så burde det være opprettelse av en søndagsskole eller en arbeidsanstalt for «ørkesløse fattige».

Selskapets tilstelninger ble mest sannsynlig først holdt hjemme hos krigskommissær Michael Schmidt, som hadde Stavangers største privathus. Deretter skiftet de lokaler til Cederberghs sal i Sølvberggata 2. Her holdt de dramatiske og humoristiske forestillinger, samt arrangerte musikalsk underholdning. Selskapet ble avviklet etter kun seks år, i februar 1829.