Tragi-komisk Vise om den verdensberømte Chignon-Kalv (skillingsvise)
«Tragi-komisk Vise om den verdensberømte Chignon-Kalv» er en satirisk skillingsvise som har sitt utspring i Stavanger. Den gjør narr av datidens hårmote for kvinner, nærmere bestemt den såkalte chignonen – en stor håroppsats eller et løshår som var svært populært på slutten av 1800-tallet.
Visen er skrevet av Oskar Sylvian Waaler under pseudonymet Sylvianus. Eksakt årstall er ikke oppgitt, men den kom ut på 1870- eller 1880-tallet på Kristianiabaserte G.B. Strøms Forlag, og har 17 vers. Skillingsvisen begynner med linjen: «Nei, har di hørt, hvad hændt er i Stavanger?»
Historien starter i rogalandsbyen, hvor den unge, vakre kua Fagros avviser alle sine friere, inntil hun faller for oksen Svarte-Knut. De to finner lykken, og Fagros blir gravid («i velsignede omstændigheder»).
Mens Fagros går drektig, blir hun introdusert for en av de store motene på slutten av 1800-tallet da en bydame ankommer gården. Den fornemme fruen har en moderne håroppsats som ser ut som en «frisør-reklame». Fagros blir bergtatt av synet, og drømmer om at hennes eget barn skal bli like hårfagert og få et liv i luksus.
Akkurat som i et eventyr fødes kalven med en hårstil som er prikklik en chignon-frisyre. Moren blir oppriktig stolt og viser frem barnet sitt til alt og alle.
Fagros får imidlertid ikke beholde barnet sitt. En kynisk mann kommer på besøk til bonden og kjøper chignon-kalven for 50 daler.
Kalven blir en stor attraksjon rundt om i Norge og blir ansett som en «Kunstnerinde». Hun bryr seg ikke om foreldrene sine, og elsker oppmerksomheten hun får rundt i landet. Drømmene hennes strekker seg mot å opptre for keiseren av Japan eller Kina.
Fagros sitter igjen på gården i Stavanger, deprimert og gråtende i savn etter barnet sitt. Oksen Svarte-Knut har på sin side gått lei av sin utkårede, som han nå anser som gammel og kjedelig.
Han begynner i stedet å renne etter yngre og lystigere kuer. Det går imidlertid dårlig for Svarte-Knut; slakteren ankommer gårdsbruket og avliver ham foran øynene på Fagros.
Visen avsluttes med en advarsel og en moral til alle moteglade kvinner («alle Ligesindede»): Se dere i speilet og husk hvordan det gikk med Fagros – hun falt som et rent offer for moten!