Dagfin Ommundsen Rimestad var en komponist og tekstforfatter, født i Stavanger, som særlig har hatt stor betydning for den norske arbeiderbevegelsen, og mest av alt for Framfylkingen.
Rimestads oppvekst i Stavanger var preget av stor arbeidsløshet og utbredt fattigdom. Allerede som tiåring gikk han i 1. maitoget, og sangen og flaggborgen gjorde stort inntrykk på guttungen. Han begynte å jobbe som visergutt som 14-åring, og jobbet senere i hermetikkindustrien. I løpet av ungdommen var han imidlertid også arbeidsløs i lengre perioder. Han var en god venn av Sigurd Tang Wa.
Rimestad engasjerte seg etter hvert i AUF og også i Framfylkingen. da denne ble startet opp i 1934. Da krigen og den tyske okkupasjonen kom ble han aktiv motstandsmann og skrev bl.a. for den illegale LO-avisen Fri Fagbevegelse. P.g.a. dette havnet han i februar 1942 på Grini, og ble derfra sendt videre til Falkensee, en underavdeling av Sachsenhausen. Han fikk etter hvert tilsendt gitaren og bidro til å holde moralen oppe blant sine medfanger med sang og musikk.
Etter andre verdenskrigs slutt var det viktig for Rimestad å bygge en verden uten krig, og mange av hans sanger skulle være preget av et fredsbudskap. Rimestad begynte først å arbeide som reisesekretær i Framfylkingen, før han fra 1947 ble ansatt i AOF. Han skrev sanger til hele arbeiderbevegelsen, men det var særlig Framfylkingen som skulle få stor glede av sangene hans. I 1947 skrev han «Dagen er omme» til Framfylkingens sommerleir på Jeløya i 1947, og det skulle bli begynnelsen på en lang rekke av sanger skrevet til Framfylkingens sommerleire, helt frem til «Verden er Vår», som ble til Framfylkingens internasjonale leir på Langøyene i 1977. Han rakk ikke selv å fullføre den sangen, og det var derfor Sigmund Fjeldbu som skrev teksten. Akkurat den er faktisk blitt en av de mer kjente og brukte sangene hans internt i arbeiderbevegelsen. Av andre kjente Rimestad-sanger er «Vi rekker våre hender», som er blitt mye brukt også av skoler o.l. utenfor Arbeiderbevegelsen, og som bl.a. ble sunget i begravelsen til Olof Palme i 1986. «At jorden er en stjerne» er en annen Rimestad-sang som blir sunget mye i Arbeiderbevegelsen.
Rimestad skrev i all hovedsak på norsk, men han leverte av og til sanger i dansk eller svensk språkdrakt til leire i Danmark og Sverige. Av disse er kanskje «Utan Gränser» og «Låga över länderna» spesielt kjent. Begge ble skrevet til en leir på Gålö ved Stockholm i 1960. Leiren ble arrangert av Framfylkingens svenske søsterorganisasjon Unga Örnar, men de to sangene har også i ettertid vært mye sunget både i andre deler av svensk arbeiderbevegelse og i Framfylkingen.
I 1974 utga gruppen Tur-Istene plata Uten grenser, som inneholdt 14 av Rimestads mest kjente sanger. Plata var produsert av Arne Bendiksen og utgitt av hans selskap i samarbeid med Framfylkingen og AOF. Sangene til Dagfin Rimestad ble samlet av hans kone Ingrid og datteren Hege. Boka med 232 sanger utkom på Tiden i 1983 under tittelen At jorden er en stjerne. Samme år ga Hege Rimestad ut ei LP-plate med samme navn, At jorden er en stjerne.
Les mer om Dagfin Rimestad i disse bøkene: Gunnar Roalkvam 1997: FRISINN - Drømmen om en ny kultur. Kristian Ottosen 1990: Liv og død. Historien om Sachsenhausen-fangene. Se også tekst og fotos: www.frifagbevegelse.no, Anne-Grete Lossius: Dagfin Rimestad, solidaritetens dikter.