Harald Pettersen/Thor G. Norås -Gråtende Sky
1960-Slageren «Gråtende Sky» ble skrevet Thor G. Norås fra Stavanger og fremført/komponert av karmøyartisten Harald Pettersen. Sangen har fått en kultstatus, kjent som en av de mest melodramatiske balladene fremført av en norsk artist. Den slo også gjennom landegrensene, til Sverige (Regniga Natt) og Danmark (Regn, Evige Regn). Selv med alle versjonene og platespillingene, er den blant Norges mest latterligjorte/utskjelte sanger.
Da den unge cowboysangeren fra Karmøy, Harald Pettersen, opptrådte ved Moss kino i 1959, ble han oppdaget av talentspeideren Thor G. Norås fra Stavanger.
Norås, som jobbet for plateselskapet Phillips, ble imponert over Pettersens fremførelse av to countryklassikere. Den unge artisten prøvesang, og det ble kontrakt.
Teksten til «Gråtende Sky» ble skrevet av Thor G. Norås, satt til en melodi som Harald Pettersen hadde komponert som 15 åring ved stuebordet, originalt med den engelske tittelen "Lucky old sun" . Den tok for seg en cowboy som sørget over tapet over kjæresten og bestevennen, som hadde falt for hverandre da de danset sammen. Selvsagt ble slageren skrevet med et skråblikk på alle Kåbbåy-filmene som på den tiden gikk som en farsott på kinoene, samt på Arne Bendiksens cowboy-sanger som «I dag har jeg brent mine kjærlighetsbrev», «Cowboy, der du rider på din ensomme vei», «Davy Crocket» og «Den siste Mohikaner». Tittelen ble hentet fra et dikt av Tor Jonsson.
Sangen ble så spilt i ved nyåret 1960, med anerkjente musikere som Per Hartvig («Rocke-Pelle»), Truls Frydenberg og Kari Pedersen samt bandet The Ranchers, bestående av blant andre Sigurd Jansen og Robert Normann..Utgangspunktet for slageren var en tilstelning på Folkets Hus i Ski, i regi av Ski Ungdomsklubb. Medlemmene der var fra syv år og oppover. Tilstelningen hadde cowboyfest som tema, og det ble skrevet en rekke sanger til festen, blant andre «Cowboyens himmel», «Gullgraversang», «Muli-sang» (Muli = muldyr), «Jeg kaster min lasso» (en oversettelse av Slim Whitmans «I'm Casting My Lasso») og til slutt «Gråtende sky»
Låten ble spilt vel og ofte ved Norges jukebokser. Men NRK var ikke like begeistret, da de mente «Gråtende sky» fremsto som banal og klissete. Odd Grythe fikk en del av skylden for at sangen ble sett så stygt på.
Siden den ble fremført med vemodighet og cowboyjoddling, var det fritt åpent for parodier. Dette ble den flere år senere av Herodes Falsk og Tom Mathisen som Viggo & Reidar på albumet «Tidligere utgitt på alvor».
Til tross for sviskefaktoren, slo «Gråtende sky» an også utenfor Norge. Den ble spilt inn av den svenske artisten Anna Lena Löfgren som «Regniga natt» og den danske artisten Raquel Rastenni som «Regn, evige regn» Dette førte på sin side til at Harald Pettersen fikk flere spillejobber i Skandinavia, og tok navnet Ken Stone. Sangen har senere blitt spilt inn av artister som Sputnik, Ronald Holmberg , Kjell Finnestad, Elias Akselsen, Jan Høiland, Rita Engebretsen, De Syngende Husmødre, Eva Jensen, Ray Adams.
Pettersen fortsatte samarbeidet med Thor G. Norås på flere fremtidige utgivelser. «Gråtende sky» forble alltid på Harald Pettersens repertoar.
Utgivelser
Verdt å sjekke ut
Lenker
Artikkel om Elias Akselsens versjon Gråtende Sky, og sangen generelt
Kilder
The Green Onions : mars 1964-april 1967 ; et norsk beatband på Østlandet, tidstypisk og ganske likt mange andre- -men som allikevel har en historie å fortelle. B. 1-forfatter Georg V Ogden