Liv Solvig (1929-2003)

Liv ble beskrevet som en begavet kunstner og et musikalsk talent siden tidlig barndom. Hun var datter av Cornelius og Laura Johanne Solvig, som begge var fra Stavanger. Faren var svært sanginteressert og medlem av et kor. Da koret besøkte Norge, tok Cornelius med seg familien, og Liv gikk på skole i Stavanger i en periode i 1938.

Liv var også en talentfull pianist, men det var celloen hun falt for.

Den 9. februar 1952 fremførte Liv Solvig Luigi Boccherinis «Concerto for violoncello in B-flat major, opus 34: Allegro moderato, Adagio & Rondo» på en cello fra 1677, laget av Nicola Amati – lærermesteren til Antonio Stradivari og Andrea Guarneri. Solvigs opptreden ble beskrevet som så vakker at det var en skam at komponisten selv ikke kunne være til stede. Hun ble spådd en svært lovende karriere.

I april samme år holdt Liv Solvig konserter sammen med operasangeren og stavangermannen Gunnar Sandvold, den norske 11-årige pianisten Eva Knardal og en gammel samarbeidspartner, cellisten William Whitaker.

Liv Solvig var en svært anerkjent solocellist i flere orkestre, blant annet Chicago Symphony Orchestra. Hun var også med i flere trioer og ensembler, som The Spaulding Strings. Hun var kjent for å kunne fremføre cellolitteraturens mest krevende verker på en fremragende måte.