Liv Johanne Solvig var en amerikansk cellist, med foreldre fra Stavanger. Hun fikk svært gode kritiker i pressen som sololcellist ved flere anledninger.
Liv ble beskrevet som en begavet kunstnerinne, et musikalsk talent siden tidlig barndom. Hun var datter av Cornelius og Laura Johanne Solvig, begge fra Stavanger. Faren var svært sanginteressert, og medlem av kor. Under korets besøk i Norge tok Cornelius med seg familien, og Liv gikk på skole i Stavanger i en periode i 1938.
Liv var også en talentfull pianist, men det var celloen som hun falt for.
9. februar 1952 fremførte Liv Solvig Luigi Boccherinis «Concert for violincello b flat major opus 34. Allergo moderato, Adagio & Rondo» på en cello fra 1677, laget av Nicola Amati, lærermester til Antonio Stradivarius og Andrea Guarineri. Solvigs opptreden be beskrevet som så vakker, at det var en skam komponisten selv ikke kunne være til stede. Hun ble sett på som å ha en svært lovende karriere.
I april samme år holdt Liv Solvig konserter sammen med operasanger og stavangermann Gunnar Sandvold , den norske 11-årige pianisten Eva Knardal og en gammel samarbeidspartner, cellist William Whitaker
Liv Solvig var en svært anerkjent solocellist i flere orkesteret, blant annet Chicago Symphony orchestra. Hun var også med i flere trioer og ensembler, som The Spaulding Strings. Hun var kjent for å kunne fremføre cello «litteraturens» mest krevende verker på en fremdragende måte.
Kilder
Nordisk Tidene
Stavanger Aftenblad
Western Viking