Normann Birkeli (1920-1991)

Normann kom fra en musikalsk familie. Moren og broren, Oddvar, markerte seg sterkt innen korvirksomhet, kirkesang og visesang. Han studerte blant annet under Sigbjørn Bernhoft Osa, som var en streng og grovkjeftet læremester. Men Normann mente at han fikk godt utbytte av denne tiden. Norsklæreren hans var Hans Hylen, som skrev flere dikt og sangtekster.

Normann fikk sin første fiolin da han var 11 år. Faren hadde kjøpt den i Stavanger og prutet den helt ned til 20 kroner, der han fikk noen skjellsord i stedet for fiolinkasse.

Birkeli ble en inspirator i Sauda Ungdomslag. Her begynte Normann selv som hardingfelespiller i en alder av 15 år. Samtidig ble han hedret for sitt arbeid med hardingfelespill og folkedans. Til daglig jobbet Normann på smelteverket i hjembyen. Som feleinstruktør var han kjent for å holde humøret til deltakerne oppe.

Hardingfelen og fiolinen lå Normanns hjerte nærmest, men han var også en dyktig trompetist. Dette hadde han fra korpsdagene, der han også lærte seg å lese noter.

I 1977 mottok Normann Birkeli Rogaland fylkes kulturpris på 5 000 kroner for en ekstraordinær innsats innen både korps- og spelemannsvirksomhet. Han vant ellers flere hedersbevisninger i lokaldistriktet.

Normann ble kjent for å ha teknisk spilleteft og notekunnskaper utenom det vanlige for amatørmusikere. Han komponerte også egen musikk. I tillegg var han med i orkesteret Sauda Musikklag, som startet opp etter krigen, i over 30 år.

Normann var med i Etne-gruppen Markhuskvintetten på fiolin, hardingfele, vokal og trompet i over 20 år. Han var den eneste i besetningen det var svært vanskelig å erstatte. De spilte alt fra vossarull til punkrock.

Normann var aktiv som musiker frem til sin død i 1991. Familienavnet var Birkelid, men han skrev det selv uten d-en.