Smil over byen (Stavangerrevy 1944-45)

Høsten 1944 satte Gunnar Eide og Det Unge Teater opp en raskt opp revyen «Smil over byen». En gruppe tekstforfattere, med Laurits Torssen og Sossen Brommeland i spissen, hadde vært oppe i de sene nattetimer, for å gjøre det hele ferdig. Stå-på humør måtte til. Andre var Knut Stahl Johanessen (Bob), Finn Ludt , Per Christensen og Lars Torleiv Øye. Einar Heden laget de imponerende kulissene. Orkesteret ble ledet av Harry Larsen. Inntektene gikk til blindesaken. Kapellemester på et annet tidspunkt haugesunderen Lyder Juul.

Publikummet var skikkelig begeistret for de nye visene og sketsjene, da de satte ord på at den mørke tiden snart var omme. Det var en svært optimistisk forestilling. Den besto av talentfulle stavangerskuespillere, sangere og dansere som Eide, Gustav Bügelmeyer, Sverre Hagerup Nilsen, Aslaug Øye, Asta Bügelmeyer, Olava Øverland. Det var også utenbys gjester i Tussik Amundsen, Ragnhild Rønning, Øistein Børke og den kjente forfatteren Anne Cath Vestly (da Schulerud).Vestly hadde selvskrevet materiale, og fryktet i starten at det var for preget av østlandshumor. Gunnar Eide og Tussik Amundsen fremførte en vakker duett fra operaen "Madam Butterfly".

Nazipressen hadde likt revyen svært godt, men sa at den gjerne kunne vært sterkere. Brommeland skrev da en vise som het «Ein mann fra gadå» fremført av Bügelmeyer medet refreng som startet slik « Brøl Stavanger , de’ det du ska’ ha. Då blir du hjerteglad , vekk med alt søl..» Den hadde flere referanser til noe som de okkuperende makter ikke ville satt pris på, om de hadde skjønt meningen.

På denne tiden var Gunnar Eide høyt aktet som entertainer og iscenesetter, en svært populær mann i Stavanger. Han fikk byttet til seg lakksko og livkjole, mot billetter.Folk overnattet i Kirkegata for å kjøpe biletter. De kunne bruke virkemidler som klær, sigaretter , sjokolade og brennevin for å få tak i dem. Folk kastet også blomster på scenen, sammen med stor applaus.

Suksessrevyen ble tatt av, når tyskerne oppdaget at det var et våpenlager motstandsgruppen Skjalg hadde sydd inn i sceneteppet. Skuespillerne ble ikke mistenkt. Men flere av dem visste om det, og kom med spottende bemerkninger fra scenen, som gikk over hode på det tyske makter i salen.

«Smil over byen» ble satt opp på nytt som en «fredsrevy» etter krigen, med nye sketsjer og sanger, under navnet «Flagget til topps» på 17 mai 1945. Åpningen var med skyttergrav og piggtråd, ut av det kom jordkloden, så Vågen. Scenen var laget på en finurlig tredimensjonal måte, slik den strakte seg mot publikum. Noen nummere ble også satt opp utenfor Stavanger, som for eksempel i Egersund og Sauda.

«Smil over byen» -oppsettingene hadde mange populære visen som den snobbete «Ole, Dole , Doff», «Er byen vår den samme som den en gang var?» , «På kafeer i Stavanger», «Ska de vera ferdi», «Vi skal brenne krigsymboler» , «Kom igjen» «Nattfiolen». Folk så forestillingen om igjen, så den ble omskrevet totalt 3 . ganger i løpet av de tre månedene den ble satt opp, sånn at det ble friskt.

I 1948 ble det satt opp en revy i Haugesund, med samme navn