Stan Boreson (1925 - 2017)
Norsk –amerikanske Stan Edward Boreson var kronet som "The King of Scandinavian Humor", med trekkspill og sang. Han hadde aner fra Stavanger, og laget sanger om byen.
Stan Boreson var barnebarn av norske immigranter. Moren Tillie kom fra Trondheimslekt, mens faren Sophus Emil ble født året etter foreldrene, Hans C og Karen Serine, flyttet til USA fra sin hjemby Stavanger.
Under oppveksten i Everett,Washington , ble Stan matet opp med norsk kultur.
Som tolvåring oppfordret moren Stan til å ta gitartimer. Men den norske musikklæreren anbefalte heller trekkspill. Boreson viste tidlig gode evner, og begynte raskt med offentlige opptredener.
Ved Everett high school fremførte Stan “Oh, Johnny, Oh, Johnny, Oh! “ hvor fetteren hans , Harry Lindbeck (en annen dyktig trekkspiller) , oversatte teksten til norsk. Boreson hadde lært mye fra morens sang i barneårene, som ga selvtilliten hans en oppstrammer.
Etter eksamen i 1944 ville Boreson verve seg i hæren, men begynte i stedet i USO hvor han opptrådte sammen med andre artister over hele Europa. Etter krigen kombinerte han studier med musikalske opptredener.
I 1949 ble Stan Boreson hyret av Lee Schulman til å opptre på programmet Campus Capers. Gjennom dette ble humorformen `Scandahoovian` utviklet. Her ble norske og svenske kulturer blandet sammen med komikk. Boreson ble sett på som Yogi Yorgesson- inspirert, grunnet bruk av bred norsk/skandinavisk dialekt.
Videre fikk Boreson vise frem sine musikalske talenter i `Two B's at the Keys`, som førte til kontrakt hos Linden records. Etter dette fikk han tilbud om å lage et barneprogram. Her fikk han en samarbeidspartner i Doug Setterberg , samt ledsaget av No-Mo-Shun Basset Hound. Med særegen stil, fremførte Bores sanger som han angivelige hadde lært av “onkel Torvald”, med herlig overdrevet norsk aksent. Her introduserte han karakterer basert på den norskpregede oppveksten Grandma Torvald,Pepita the Flea, Victor Rolla, the Old Timer og hesten hans Nel og Bozo the Clown, inspirert av tegneserien med samme tittel.
Under suksessen med showet i 1957 ble Boreson invitert til å opptre på Lawrence Welk Show , og i 1959 vant han Children's Entertainer Award "For Outstanding Devotion to Wholesome Entertainment for All Children Everywhere."
Boreson fortsatte å spille inn musikalske parodier for flere plateselskap, for eksempel parodien på "Catch a Falling Star" kalt "Catch a Pickled Herring". I 1967 avsluttet The Stan Boreson Show sendtetiden. Stan ble spesielt husket for julesangene "Yust Go Nuts at Christmas" og "Valking in my Vinter Underwear". Han laget også Stavangerlåter som “Norwegian lament (Streets of Stavanger) “ og “My Old Stavanger Home” .Tekstene var som regel satt til allerede eksiterende melodier.
I årene som fulgte fortsatte Boreson opptredener og dukket opp flere ganger på A Prairie Home Companion . Han opptrådte også for kong Olav V av Norge . Stan ble tildelt St. Olavs medalje for sin norskpregede underholdning i 2005.
Stan og kona grunnla også Boreson Tours, som ga guidede turer til destinasjoner både i USA og i utlandet.
Boresons siste musikalske utgivelse var singelen 2007 "I Just Don't Look Good Naked Anymore" med en tilhørende musikkvideo.Han døde i 2017, i konas nærvær.