Vi mistet tilkoblingen, vennligst vent mens vi forsøker å koble til på ny.
Rogalyd logo

Åshild Helgevold

Etablert/født: 1949
Virksom: 1958 -1964

Åshild Helgevold, født 30.09.1949 i Stavanger, barnestjerne som skuespiller og vokalist, debuterte som skuespiller på Rogaland Teater 15. desember 1958 i teaterforestillingen Snedronningen.

Debuterte som plateartist i 1961. Har hatt sporadiske opptredener som artist etter at hun ble voksen.

Oppvekst
Mor: Ada Mary (f. Madsen) Helgevold, f. 24.03.16, død 27.04.98. Far: Magnus Helgevold, f. 11.02.15, død 21.03.82. Søster: Reidunn Helgevold, gift Gudbrandsen, f. 24.02.38.

Musikalsk bakgrunn
Åshild skulle egentlig bare være med ei venninne på teateret, og visste ikke at hun dumpet opp i en opptaksprøve til Barneteateret. Venninna var nervøs og skjelvene før hun skulle på scenen, så Åshild ble med for å hjelpe litt. Hun kom inn på scenen først. Mor hadde kledd henne opp i fin rosa tyllkjole og stor sløyfe i hestehalen. Åshild hadde nemlig fortalt at hun skulle på teateret med venninnen Aud. Da hun kom inn på scenen begynte ungene i salen å le litt. Hun var visst den eneste som kom "stivpyntet". Dette gjorde henne nervøs og det kom ikke store lyden da hun prøvde seg på "Alle fugler". Hun ble spurt om det var noe annet hun heller kunne gjøre, og da svarte hun: "Ja, eg kan turna!" Hennes storesøster var en meget habil konkurranseturner, og Åshild hadde vært med henne på mange treninger i Turnhallen. Hun slo flikkflakk og hjul på scenen, og etterpå ljomet "Alle fugler" ut i auditionrommet. Den gang Barneteater-grunnlegger og sje, seinere teatersjef Bjørn Endreson Rogaland Teater og Barneteateret, hadde oppdaget det største talentet han noen gang hadde sett, sa han seinere. "Hun var som en klump med leire som det bare var å forme." Åshild Helgevold var bare åtte år gammel.

Gjennombrudd/høydepunkter
Åshild Helgevold debuterte i Snedronningen 15. desember 1958, da var hun ennå ikke ni år. I siste liten før premieren laget Barneteatersjef og instruktør Bjørn Endresen fem forskjellige roller til hene; dirigent, snøball, Tullerusket, bie, lappepike. Hun var samtidig med i revyen Smitt og smule, slik at hun hadde forestillinger hver ettermiddag og kveld.

En medspiller i Smitt og smule var Gunnar Eide, den gang skuespiller på Rogaland Teater og arrangør og sangartist på si. De sang en duett som handlet om bestefar og barnebarnet som gikk tur langs Breiavatnet. "Tur langs Breivannet" het visen. Eide hadde også startet så vidt på sitt mangeårige virke som arrangør. Lille Grethe (Kausland) hadde snart vokst seg ut av "barnestjerne"-markedet, og Eide mente at Helgevold kunne overta. Også han ble slått ut av Helgevolds utrolige talent.

I 1960 deltok Åshild i talentkonkurransen "Ti på topp" i Oslo - og vant! Premien var platekontrakt hos Egil Monn-Iversen. Samtidig åpnet premien et nytt marked for henne. Når hun hadde fri fra teateret deltok hun på strøjobber rundt om i landet; det være seg Hamar, Bodø eller Haugesund. Oppland Arbeiderblad slo fast at alle andre barnestjerner falt pladask gjennom sammenliknet med henne. Blant de "andre" barnestjernene var blant andre Wenche Myhre.

I oktober 1961 opptrådte hun og guttebandet Swing Blue Junior Band fra Stavanger i England i anledning "Norwegian Week". Der hilste de på kong Olav og opptrådte på engelsk tv. Åshild sang "Loverly" på engelsk selv om hun ikke ante hva hun sang om! Søsteren hadde skrevet teksten til henne på lydskrift.

I 1961 kom debuten på plate da hun sang inn "Hjemme hos oss", en dansk Grand Prix-melodi som Åshild sang inn på norsk. I 1962 kom "Fly lille fugl", som solgte til sølvplate, og "Ole Lukkøye", hennes virkelige store slager og en gjenganger i Ønskekonserten i mange år framover. "Mamma, er det virkelig sant?" kom i 1964.

I 1960 ble Bjørn Endreson teatersjef på Rogaland Teater. Han ville ha Åshild Helgevold med seg i alle stykker og forandret om mulig manus for å få plass til henne. Først ut var hans omskrivning av eventyret Askepott i 1959. Han kalte det Askepott og Lillemus-mei. Åshild var Lillemus-mei. Denne rollen spilte hun også i 1964. Så laget han musikalen Annie get your gun om til barneforestilling i 1961. Åshild spilte Annie, eller Anna Eigali, som hun het i forestillingen. Det samme gjorde hun i 1966. Da hun var 12 år spilte hun den stumme, døve og blinde Helen Keller i skuespillet Miraklet.

Hun var samtidig den første artisten i Gunnar Eides stall. Faren Magnus var med for å passe på.

Etter to-tre år gikk Åshild lei og det ble mindre turnévirksomhet, men det var vanskelig å si nei til Bjørn Endreson og teateret. Endreson ville at hun skulle spille Pippi i Pippi Langstrømpe, men det ville ikke Åshild. Hun klippet seg kort, og det måtte derfor en ny audition til - uten at noen kunne måle seg med Åshild Helgevold. Dermed ble det Åshild som Pippi - med kort hår.

Tilbudene sto i kø, men Åshild sa ofte nei. Blant annet til sanggruppa Deep River Boys som ville ha henne med til Amerika i første halvdel av 60-tallet. Åshild ville heller ikke overta etter Lille Grethe i "Far til fire"-filmene.

Slutten
I 1964 var hun 14 år og kom ut med den siste plata si, Finns det en liten gutt. Plata solgte i få eksemplarer eksemplarer, og Åshild kunne ikke lenger defineres som barnestjerne, og hun var ikke interessert i en videre karriere som sangartist.

Hun fortsatte imidlertid på Rogaland Teater, fra 1966 som teaterelev. Bjørn Endreson hadde også fått henne inn på en teaterskole i London, men Åshild var "gått tom" og ville bruke tiden på andre ting enn teater.

Åshild Helgevold gav seinere uttrykk for at det å være barnestjerne ble helt galt for henne. Hun hadde aldri hatt ambisjoner om å bli "stjerne". Hun bare ble det! Fra hun var åtte til 16 år, besto dagene hovedsakelig av skole og jobb. Tid med venner ble det lite av. Hun savnet mer og mer å få være en i vennekretsen. Selv gleden ved å oppleve den gode kjemien mellom publikum og artist ble uspennende etter hvert.

Hun ble vanlig kontordame i 1967.

I 1969 giftet hun seg. Fra 1970 til 1983 var hun ansatt ved Stavanger likningskontor. I 1975 fikk hun en datter.

Hun fant fram artisten i seg noen ganger siden. I 1980 sa hun ja til et tilbud fra Kjell Haave om å være med i en Evert Taube-kabaret. Hun takket også ja til musikalen Det va i emning av Erling Forfang i 1982 på Rogaland Teater. To-tre andre teaterstykker var hun også med i der. Hun var ansatt en liten periode ved Barneteateret i 1985 under Barneteater-sjef Elsa Nordvang. Da ble Pippi Langstrømpe satt opp. Åshild "oversatte" da replikker og sangtekster av Pippis rolle til "Stavangerdialekt". De andre snakket bokmål. I tillegg laget hun en kabaret med barn fra Barneteateret, E det løye me trives, i 1986. I perioden 1983 til 1986 var hun også med i Løgnaslaget.

Hun var aktiv kommunepolitiker for Arbeiderpartiet i Stavanger. Hun satt i Bystyret i to perioder (1987-1995). Noe av det første hun gjorde i Bystyret var å minne de folkevalgte på at det var på tide at "Ajax" fikk en synlig hederplass i bybildet. Det fikk han i 1993. Et samarbeid mellom Stavanger Aftenblad og Stavanger kommune resulterte i at på Lars Oftedahls plass ble det avduket en hedersstatue til Ajax gjennom hans figurer "Johanna og Broremann". Det var dette Andreas Jacobsen (Ajax) selv ønsket.

Åshild Helgevold dannet "A-Gjengen" og laget og medvirket i tre "Kabaryer" for Stavanger Arbeiderparti i denne perioden. "A-Gjengen" ga også ut en singleplate med sangene "Vis solidaritet" og "Ta barna på alvor".

I 1987 satt hun sammen tekster fra fem Ajax-fortellinger og instruerte barn og ungdom ved Fritidsklubben på Tasta bydelshus som framførte forestillingen Hjertelag og sokkaseg i Pedersgadå.

I 1993 startet hun på en sosionomutdannelse og ble ferdig i 1996.

Fra 2007 har Åshild Helgevold litt etter litt funnet tilbake til "manesjen" igjen. Dette takker hun spesielt trekkspiller Jan Knutsen og journalist Sveinung Bendiksen for. - Endelig har jeg fått troen tilbake på meg selv som artist, sier Åshild. - For ingenting kan erstatte den gode følelsen det er når kjemien mellom artist og publikum stemmer, sier hun.

Opplev musikken

SpotifyYoutube

Bildegalleri