Suzanne Taylor (1909-2004)
Suzanne Combes Taylor (født 4 januar 1909 , død 5. januar 2004) var en norsk-amerikansk sopransanger , skuespiller, radiovert og kokebokforfatter med sterk tilknytning til Stavanger. Hun la sin sjel i å formidle norsk musikk og matkultur i Statene. Suzanne var gift med en av USAs fremste dramatikere, Samuel A. Taylor. De var i regissør Alfred Hitchcocks nære omgangskrets.
Suzannes mor var en av Stavangers vakreste damer, Ellinor Wallem, som giftet seg i Domkirken med amerikanske mr Combes.De slo seg ned i Philadelphia. Suzanne, eller Tutti, var ofte i Stavanger som barn, hvor hun besøkte besteforeldrene i Dronningsgt .5 og gikk i 17 maitog. Suzanne fikk barnepike fra moderlandet, og norsk var det første språket hun lærte seg.Suzanne la gjennom hele livet vekt på å feire 17. mai, og startet alltid denne dagen med å rope "Hurrah for kongen!", og resten av familien lærte den som å kjenne "be nice to Norway day".
Suzanne Taylor fikk en god musikalsk utdannelse i Frankrike . Sveits og New York. Hun fikk et repertoar på syv forskjellige språk. Suzanne giftet seg med Francis Robinson i 1929, og de flyttet til Paris, . De fikk en datter, Ellinor (senere gift Mitchell) . Familien flyttet tilbake til USA. I 1936 skilte Suzanne seg, men lot ikke tilværelsen som alenemor stoppe musikkarrieren.
Hennes nære venn, Majorie Ewing, rådet Suzanne til å opptre på teaterscenen, om hun ville oppnå en profesjonell karriere. Suzanne fikk jobb ved Barter Theatre, hvor hun malte kulisser, sydde kostymer og sang i kor. En sommerdag i 1939, så Suzanne en skikkelig kjekk mann, som viste seg å være regissøren av stykket som hun skulle spille i. Hans navn var Sam Taylor. Betatt, plukket hun noen blomster, bandt dem sammen, og hang dem på døra hans. De to giftet seg i 1940.
Taylor opptrådte blant annet i musikalen "Til Sæters" i rollen som Ragnhild. Her spilte hun blant annet mot John Solheim, Sam Lind, Karsten Roedder, Anna Pedersen, Arnulf Olsen, Bernhard Høiland og Niels Tjelmeland, som alle kom fra Stavangerområdet.
Taylor var stolt av sin bakgrunn. Hun ledet et norskspråkelig radioprogram på stasjonen WBNX, "Norwegian Notes".Avisene sa at hun hørtes ut som en bergenser som hadde bodd i Stavanger en god stund,altså mer enn godkjent. Suzanne sang selv her, og det ble ellers spilt kun norsk musikk. Ideen kom fordi Taylor mente at nordmennene verdsatte musikk svært høyt.
Under krigsårene, fikk Suzanne og Sam sønnene Michael og David. Etter dette , satset Suzanne fult på rollen som mor. Men hun hadde gjerne rolle som mote og musikk-konsulent for stykkene som ektemannen satte opp.
Suzanne kom i 1971 ut med den morsomme boken "Young and Hungry- A cookbook in the form of a memoir " ( "Ung og sulten"). Dette var en blanding mellom biografi og kokebok. Den tok for seg artige besøk til Stavanger, Årdal, Finnebu og Bergen under mellomkrigsårene. De 140 norske matoppskriftene ga mange vann i munnen, deriblant den kjente regissøren Alfred Hitchcock. Han erklærte at om han noen gang havnet i den elektriske stol, skulle det siste måltidet være benløse fugler og stikkelsbærsgrøt. Gjestene skulle bli prins Rainer og prinsesse Grace av Monacco, samt Suzanne og hennes ektemann, skuespillforfatter Samuel A. Taylor (som blant annet skrev manus til filmen "Vertigo"). Alle hadde god stil ifølge Hitchcock. Suzanne selv skal ha hatt størst sans for fårikål. Andre kjente mennesker som hadde sansen for Suzannes oppskrifter var Broadway-komponist Paul Rodgers, Tyrone Power, Gregory Peck, Ingrid Bergman, Marlene Dietcrich,Anatole Litvak. Boken fikk mange gode krtiker.
Suzanne Combs Taylor døde 5. januar 2004, som følge av hodeskader, dagen etter hun fylte 95 år.