Suzanne Taylor (1909-2004)
Suzanne Combes (Robinson) Taylor (født 4 januar 1909 , død 5. januar 2004) var en norsk-amerikansk sopransanger , skuespiller, radiovert og kokebokforfatter med sterk tilknytning til Stavanger. Hun la sin sjel i å formidle norsk musikk og matkultur i Statene. Suzanne var gift med en av USAs fremste dramatikere, Samuel A. Taylor. De var i regissør Alfred Hitchcocks nære omgangskrets.
Suzannes mor var en av Stavangers vakreste damer, Ellinor Wallem, som giftet seg i Domkirken med amerikanske mr. Combes. De slo seg ned i Philadelphia. Suzanne, eller Tutti, var ofte i Stavanger som barn, hvor hun besøkte besteforeldrene i Dronningens gate 5 og gikk i 17. mai-tog. Suzanne fikk barnepike fra moderlandet, og norsk var det første språket hun lærte seg. Suzanne la gjennom hele livet vekt på å feire 17. mai, og startet alltid denne dagen med å rope "Hurra for kongen!". Resten av familien lærte dagen å kjenne som "be nice to Norway day".
Suzanne Taylor fikk en god musikalsk utdannelse i Frankrike, Sveits og New York. Hun tilegnet seg et repertoar på syv forskjellige språk. Suzanne giftet seg med Francis Robinson i 1929, og de flyttet til Paris. De fikk en datter, Ellinor (senere gift Mitchell). Familien flyttet tilbake til USA. I 1936 skilte Suzanne seg, men lot ikke tilværelsen som alenemor stoppe musikkarrieren.
Hennes nære venn, Marjorie Ewing, rådet Suzanne til å opptre på teaterscenen om hun ville oppnå en profesjonell karriere. Suzanne fikk jobb ved Barter Theatre, hvor hun malte kulisser, sydde kostymer og sang i kor.
En sommerdag i 1939 så Suzanne en skikkelig kjekk mann, som viste seg å være regissøren av stykket hun skulle spille i. Hans navn var Sam Taylor. Betatt plukket hun noen blomster, bandt dem sammen og hang dem på døren hans. De to giftet seg i 1940.
Taylor opptrådte blant annet i musikalen "Til Sæters" i rollen som Ragnhild. Her spilte hun blant annet mot John Solheim, Sam Lind, Karsten Roedder, Anna Pedersen, Arnulf Olsen, Bernhard Høiland og Niels Tjelmeland, som alle kom fra Stavanger-området.
Taylor var stolt av sin bakgrunn. Hun ledet et norskspråklig radioprogram på stasjonen WBNX kalt "Norwegian Notes". Avisene skrev at hun hørtes ut som en bergenser som hadde bodd i Stavanger en god stund – altså mer enn godkjent. Suzanne sang selv i programmet, og det ble ellers utelukkende spilt norsk musikk. Ideen kom fordi Taylor mente at nordmenn verdsatte musikk svært høyt.
Under krigsårene fikk Suzanne og Sam sønnene Michael og David. Etter dette satset Suzanne fullt på familielivet. Hun tok likevel gjerne rollen som mote- og musikkonsulent for stykkene som ektemannen satte opp.
I 1971 ga Suzanne ut den morsomme boken "Young and Hungry - A cookbook in the form of a memoir" ("Ung og sulten"). Dette var en blanding av en biografi og en kokebok. Den tok for seg artige besøk til Stavanger, Årdal, Finnebu og Bergen under mellomkrigsårene. De 140 norske matoppskriftene ga mange vann i munnen, deriblant den kjente regissøren Alfred Hitchcock. Han erklærte at om han noen gang havnet i den elektriske stol, skulle det siste måltidet være benløse fugler og stikkelsbærgrøt. Gjestene skulle være prins Rainier og prinsesse Grace av Monaco, samt Suzanne og hennes ektemann, skuespillforfatter Samuel A. Taylor (som blant annet skrev manus til filmen "Vertigo"). Alle hadde god stil, ifølge Hitchcock. Suzanne selv skal ha hatt størst sans for fårikål. Andre kjente mennesker som trykket Suzannes oppskrifter til sitt bryst var Broadway-komponist Richard Rodgers, Tyrone Power, Gregory Peck, Ingrid Bergman, Marlene Dietrich og Anatole Litvak. Boken fikk mange gode kritikker.
Suzanne Combs Taylor døde 5. januar 2004 som følge av hodeskader etter et fall, dagen etter at hun fylte 95 år.
