Sverre Larssen (1916-1983)

Sverre Larssen jr. var opprinnelig fra Stavanger, men flyttet ut til hytta på Sele etter en skilsmisse fra kona på 1970-tallet. Her ble han boende til sin død i 1983.

Sverre hadde alltid vært en musikalsk og sangglad mann. Han var lenge medlem av Stavanger Handelsstands Sangforening, i en periode også som formann. Med Stavanger-kvartetten ga han ut en vinylsingel og opptrådte på Chat Noir. Gjennom denne gruppen stiftet han bekjentskap med Carl Michael Bellmans vise «Böljan sig mindre rör», og det var da tankene hans begynte å gå i retning av vindharpen.

Harpen hadde vært nevnt i litteraturen gjennom årtusener, og Sverre bestemte seg for å konstruere instrumentet selv. Etter å ha kontaktet flere museer fikk han tilsendt informasjon fra Ringve Musikkmuseum. Larssen fikk også sporet opp en engelskmann som satt inne med vindharpekunnskaper, og fikk vite hvilken vei vinden skulle blåse over strengene. Deretter bygde Larssen instrumentet for egen regning.

Vindharpen fikk stor oppmerksomhet etter at Sverre Larssen kontaktet Kjell Bækkelund, da sistnevnte dirigerte et stykke ved Rogaland Teater i 1971. Han spilte da av et lydopptak av sitt selvlagde instrument for Bækkelund. Den kjente pianisten ble svært interessert i Stavangermannens instrument, og skrev engasjert om det i Oslo-pressen.

Prosessen som skapte lyd i vindharpen, ble kalt resonansinduksjon. Det innebar at resonansen induserte nye toner og klanger. Dermed oppsto det en varierende musikk som endret seg i takt med vindens styrke og kast. Tykkelsen på og antallet strenger (i utgangspunktet 12) kunne variere, og en skjerm samlet luftstrømmen som strøk over dem. Nordavinden brakte frem uberegnelige og interessante toner, mens sønnavinden egnet seg best til ballader.

Larssens vindharpe ble først tatt i bruk av jærforfatteren Åse-Marie Nesse, som lot den spille med i sin sang om Sele. Liv Dommersnes leste også opp dikt av Obstfelder til instrumentets klang. Mest kjent er vindharpen kanskje fra Jan Garbareks album «Dis». Der var all unødvendig sus fjernet for å gi rom til improvisasjon. I 1976 ga også Ketil Bjørnstad ut platen «Finnes du noensteds i kveld», hvor vindharpen er å høre.

I 2017 samarbeidet plateselskapet O. Gudmundsen Minde med Sverre Larssens familie for å gi ut hans historiske vindharpe-opptak.

Kunstner og musiker John Josefsen bor nå i Larssens hus på Sele. Han har laget sin egen vindharpe etter å ha utforsket Sverres arbeid.