Hans Schøyen ( 1923 – 1969)

Hans Schøyen ankom Stavanger samtidig som Karsten Andersen overtok ledelsen for Stavanger Symfoniorkester og Radioensemblet i etterkrigstiden. Schøyen la ned en utmerket innsats i begge orkestrene. Fløyte var hans hovedinstrument, men han var også svært dyktig på kontrabass og saksofon. Han opptrådte som solist ved flere anledninger, blant annet under kammemusikkaftener i Atlantic Hall. Etter å ha blitt tildelt Stavanger kommunes kulturstipend, studerte Schøyen fløytespill under Poul Birkelund i København.

Som en aktiv sjel var Schøyen involvert i en rekke musikalske prosjekter i Stavanger. Han var i flere år dirigent for Stavanger Musikkorps og løftet dem opp på et elitenivå. Både korpset og Schøyen fikk spesielt mye ros da de besøkte Stavangers engelske vennskapsby Harlow i 1961. Schøyen ledet også K.F.U.M.s Stavangerorkester og Sandnes Orkesterforening. I tillegg dirigerte han flere kor, deriblant Frimurernes Sangforening, Stavanger Blandede Kor og Stavanger Håndverkersangkor.

Schøyen underviste i fløytespill ved Rogaland Musikkonservatorium. Som en idérik og kreativ kapasitet fungerte han dessuten som impresario da Aksel Schøitz gjestet Stavanger.

Hans Schøyen var også aktiv som arrangør og komponist. Han skrev blant annet musikken til «Kongsemnene» da stykket ble satt opp ved Rogaland Teater, der han tok utgangspunkt i gregorianske messer og motiver fra folkeviser. Dette ble beskrevet av kritikerne som et meget fint stykke arbeid.

Schøyen arbeidet med musikk i Finland i et års tid før han returnerte til Stavanger. Her ble han værende frem til 1963, da han ble engasjert som fløytist i Kringkastingsorkestret i Oslo.

I 1969 gikk Hans Schøyen plutselig bort, noe som preget musikkmiljøet og vennene i Stavanger sterkt. De satt igjen med mange varme minner om ham.