Reinhold Nicolay (1903-1976)

Reinhold Nicolay Svensen var født i 1903 og vokste opp på Sølvberget. Han var eneste sønn av malermester Sven Svensen og hans kone Cecilie.

Da moren døde, vokste Reinhold og søstrene opp hos bestemødrene sine.

Faren mente Reinhold skulle fokusere på å få en håndverkerutdannelse, men det var skrivingen som lå sønnens hjerte nærmest.

Malermesteren hadde ikke sansen for Reinhold Nicolays diktning og drømmende tanker.

Reinhold var konfliktsky, men sto her på sitt. Han var en sart og ensom sjel som var offer for mye mobbing. Etter sigende skal dette være grunnen til at han sluttet på skolen. Det skal ha gått så ille at Reinhold Nicolay tilbrakte halvannet år som blind og lam på grunn av underernæring.

Flere i Stavanger tok ikke Reinhold Nicolays dikterambisjoner seriøst. Økonomien var svært beskjeden. Tidvis kunne venner gi ham penger for å skrive bursdagssanger eller prologer. Hans venn, skribenten Gottfred Borghammer, sammenlignet Reinholds ensomhet og sult med Knut Hamsuns.

I mellomkrigsårene var Reinhold redaktør for arbeideravisa «Rogalands Fremtid» i Sauda. Han prøvde seg also som veiarbeider, uten videre hell. I starten av 1940-årene kom debutboken «Byen min og meg» og noen diktsamlinger. Reinhold skrev i fredsårene et skuespill, det dramatiske tidsbildet «De elsket livet», som aldri ble satt opp av et profesjonelt ensemble. Han skrev også moralske eventyr til glede for Stavangers barn.

Reinhold Nicolay skrev den første revyen som ble satt opp på Folkets Hus, «Samvirkendes Markedsuker», og han kom senere med flere. De strakte seg ikke over en helaften, men var morsomme og ga folk mersmak på Stavanger-revyer. I disse fant man Carl Sømme, Bjarne Andersen, Samuel Næsheim, Sara Pedersen og frk. Næsse. Reinholds stykker ble også satt opp av arbeiderbevegelsen, med folk som Sigurd Tang Wa, Sven Åsen, Bjarne Andersen, Johannes Meling og Arthur Ommundsen. Visene hans kunne også bli fremført av Irene Knutsen. Reinhold hadde en stor interesse for musikk, og det er også mulig at han selv opptrådte som sanger ved enkelte anledninger.

Reinhold Nicolay hadde en god venn i skuespiller og parfymerieier Hans Koch, som lot ham bo i leiligheten over forretningen sin i Kirkegata 28 helt gratis.

Reinhold fant også lykken med sin elskede Vicky, som han giftet seg med. Det triste var at hun hadde pådratt seg sykdom etter å ha sittet i tysk fangenskap. Hun døde to år etter giftermålet som en konsekvens av dette.

Selv om Reinhold Nicolays liv hadde vært preget av mørke øyeblikk, skrev han gjerne skildringer som definerte lykke. Han døde etter et opphold på Stokka sykehjem i 1976. Med dette mistet Stavanger en særpreget skikkelse.