Leiv Isaksen (1897-1927)

Leiv Isaksen markerte seg som skuespiller innen Kongsgård-teateret Iduns Julekomedie. Han viste stort talent i stykker, vaudeviller og musikaler som «Verdens Herkules», «Aprilsnarrene» og «Othello i provinsen».

Isaksen er særlig kjent for å ha skrevet manus og melodier til stavangerkomedien «Maktå på Straen». Han ble imidlertid plutselig syk, og gikk bort 8. januar 1927 – samme dag som stykket hadde premiere. På grunn av komplikasjoner etter en øreinfeksjon fikk han aldri oppleve den enorme suksessen oppsetningen oppnådde i Stavanger.

Opprinnelig skulle Isaksen selv ha spilt rollen som «Pitter», men han rakk bare å fremføre «Pitters vise» én eneste gang for familie og venner. Han skulle også ha stått for instruksjonen, en oppgave som i stedet ble overlatt til hans gode venn Gunnar Salvesen. Salvesen oppsøkte imidlertid Leiv ved sykesengen daglig for å få veiledning. Rollen som Pitter Lea ble til slutt overtatt av Odd Rasmussen (Resser). Aldri før hadde stavangerdialekten og folkelige uttrykk blitt brukt på en slik måte i en musikalsk sammenheng. Det er verdt å merke seg at stykket for det meste ble skrevet mens Isaksen bodde i Arendal.

Leiv Isaksen var svært begavet innen musikk og sang. Han komponerte egne melodier, som «Drikkevise» og «I Amsterdam». Når barna skulle legge seg, sang han nattesanger for dem akkompagnert av lutt. Han ble også beskrevet som en dyktig slagersanger, og var aktiv i kor både i Stavanger og i Elverum. Under oppholdet i Elverum skrev han dessuten barnestykkene «Rumlingen», «Trollspeilet» og «Regnbuen», som han i tillegg komponerte musikk og viser til.

Isaksen regnes på mange måter som en etterfølger av stavangerdikteren Sigbjørn Obstfelder, en multikunstner han hadde dyp respekt for. Han leste Obstfelders dikt for barna sine og lærte dem å forstå budskapet i dem. I likhet med Obstfelder døde også Isaksen ung, og etterlot seg en datter han aldri rakk å møte.