Vi mistet tilkoblingen, vennligst vent mens vi forsøker å koble til på ny.
Rogalyd logo

Lenden – Den store litle maen (Stavangermusikal 2008)

Etablert/født: 2008

I forbindelse med Stavanger 2008 laget humorist Per Inge Torkelsen og musiker Eddie Andresen en familiemusikal om den hjertegode byoriginalen Lenden (Lars Hovland Lende).

1 / 6

I forbindelse med at Stavanger ble kulturby i 2008, fikk humorist Per Inge Torkelsen, komponist Eddie Andresen og musikkbarnehagen Hannes Lekestue grønt lys to år tidligere til å etablere samarbeidsprosjektet «MusikaLenden». Dette var tilegnet Lars Hovland «Lenden» Lende (1882–1971), Stavangers største «idiot», som dedikerte livet og bedriften sin til å gjøre tilværelsen bedre for byens barn, unge og fattige. Han hjalp dem med jobb og utdanning.

Trubadur Svein Tang Wa ble tildelt hovedrollen, siden han passet glimrende som en person utenom «A4»-normalen. Multikunstneren selv sa at han bare «kom fra Hillevåg». Ellers besto ensemblet for det meste av barn og personale fra Hannes Lekestue. Torfinn Nag var regissør. Musikere var Eddie Andresen, Elisabeth Barstad, Adrian Børtveit Tvedten, Thore Warland og Hallvard Eggestad. Stykket ble satt opp i Teaterhallen, og gikk fra 19. til 28. mai.

Historien i «Lenden – den store litle maen» tok publikum tilbake til 1930-tallets Stavanger. Lars H. Lende var en mann som likte å tiltrekke seg oppmerksomhet, for eksempel ved å barbere av seg halvparten av håret og skjegget, lage en bevinget sykkel (fykkel) som han rente nedover Kongsgårdsbakken med, importere shetlandsponnier som barn kunne ri på og ta trilleturer med, og kle seg ut i fargerike kostymer.

Det unge ensemblet fikk skryt i pressen for hvor rutinerte de var i sang- og dansenumrene. Tang Wa ble beskrevet som skreddersydd for rollen som den utradisjonelle «Lenden» med sin sprudlende personlighet. Det var også en fryd å høre ham synge, spesielt med glansnummeret «Hvorfor er jeg alltid en klovn, hvorfor må jeg alltid skjemme meg ut».

Manuset til Per Inge ble fremhevet for å være morsomt, samtidig som det var smått intelligent. Det kom kjappe og frekke replikker rettet mot dem som fortjente det mest, nemlig overklassen. Tematikken ble sentimental, uten å bli for emosjonelt klissete. Dette var noe for hele familien.

Eddie Andresens melodier ble kalt enkle og fengende, noe som gikk hånd i hanske med barnestemmene. Han ble også fremhevet for sin dyktige direksjon.

Forestillingen fikk terningkast 5 i Stavanger Aftenblad.