Stavangerbandet Hekkan var blant de slemme guttene som knuste blokkfløytene, og kjøpte elektrisk gitar etter frustrerende musikktimer. De var 68-ernes barn.
Hekkan var et ungt fremadstormende stavangerband som markedsførte seg som noe helt annerledes rundt om i distriktet. Påvirket av Stavangerensemblet, sang de på dialekt. Musikken slektet på 60-tallsrock ala Hendrix , The Who, Rolling Stones og Kinks, samt deLillos. Tekstene handlet om alt mulig, ikke minst damer. Medlemmene var rundt 16-17 år, og de formelig sprutet av spilleiver og energi. Vokalist Tore Renberg ble beskrevet som en blanding mellom Froddien og Ray Davies av Aftenbladet.
I 1988 ble Tore Renberg kjent med Ståle Strømsvold , Georg(?) og Ole Jacob Bye, som spilte i bandet Mud.De trengte en vokalist, og Tore var ikke vanskelig å be.Dette var hans drøm. Gruppen skiftet navn, siden det allerede var noen som kalte seg for Mud. Først til Klisjédruene, så til Glass Onion, og så til Hekkan. Bandet hadde sin første opptreden (da som Glass Onion) 21. April 1989 sammen med Sild , Krokodill & the Saltpastill på Hansons Minde. Konserten ble beskrevet som legendarisk, og utenfor skal Kristoffer Joner med gjengen sin ha sloss mot Tjensvollsgjengen.
I 89 og 90 øvde bandet flere ganger i uka og spilte masse konserter, på fritidsklubber, på Folken, på De røde sjøhus, på fester; over alt hvor de kunne få innpass. Etter hvert fikk de besøk av Frank Svendsen og Paal Nilssen-Love på trommer. Under perioden med Svendsen ble de mer heavy, mens med Nilssen-Love gikk det mer i en jazzretning.Men alt i alt gav Hekkan inntrykket av å være et energisk og melodisk rockeband .
Drømmen var å ha en rad med hylende ungpiker foran scenekanten, men dessverre dukket det stort sett opp gutter.
Bandet gav ut en selvtitulert demokassett. For Hekkan betydde musikken alt, siden de ikke hadde noe å røre opp mot. Denne vakte oppsikt , selv i Oslo. Rock 90 leder Torstein Vegheim omtalte den som et av de mer interressante bandene han hadde fått opptak av i forbindelse med en innspilling NRK hadde hatt på Folken. Han satte blant annet pris på bruken av Rogalandsdialekten.
Hekkan gikk i stykker sommeren 1990 av klassiske bandårsaker: skoleslutt, militæret, musikalske uenigheter, utålmodighet og studier.