Hekkan

Hekkan var et ungt, fremadstormende Stavanger-band som markedsførte seg som noe helt annerledes rundt om i distriktet. Påvirket av Stavangerensemblet sang de på dialekt. Musikken slektet på 60-tallsrock à la Hendrix, The Who, Rolling Stones og The Kinks, samt deLillos. Tekstene handlet om alt mulig, ikke minst damer. Medlemmene var rundt 16–17 år gamle, og de formelig sprutet av spilleiver og energi. Vokalist Tore Renberg ble beskrevet av Aftenbladet som en blanding mellom «Froddien» og Ray Davies.

I 1988 ble Tore Renberg kjent med Ståle Strømsvold, Georg (?) og Ole Jacob Bye, som spilte i bandet Mud. De trengte en vokalist, og Tore var ikke vanskelig å be – dette var hans store drøm. Gruppen skiftet navn siden det allerede var noen som kalte seg Mud. Først til Klisjédruene, deretter til Glass Onion, og til slutt til Hekkan. Bandet hadde sin første opptreden (da som Glass Onion) 21. april 1989, sammen med Sild, Krokodill & the Saltpastill på Hansons Minde. Konserten ble beskrevet som legendarisk, og utenfor skal Kristoffer Joner og gjengen hans ha slåss mot Tjensvollgjengen.

I 1989 og 1990 øvde bandet flere ganger i uken og spilte mange konserter på fritidsklubber, Folken, De røde sjøhus og på fester – overalt hvor de kunne få innpass. Etter hvert fikk de besøk av Frank Svendsen og Paal Nilssen-Love på trommer. Under perioden med Svendsen ble de mer heavy, mens det med Nilssen-Love gikk mer i en jazzretning. Men alt i alt ga Hekkan inntrykk av å være et energisk og melodisk rockeband.

Drømmen var å ha en rad med hylende ungpiker foran scenekanten, men dessverre dukket det stort sett opp gutter.

Bandet ga ut en selvtitulert demokassett. For Hekkan betydde musikken alt, siden de ikke hadde noe annet å røre opp mot. Denne kassetten vakte oppsikt, selv i Oslo. Leder for Rock 90, Torstein Vegheim, omtalte Hekkan som et av de mer interessante bandene han hadde fått opptak av i forbindelse med en innspilling NRK hadde gjort på Folken. Han satte blant annet stor pris på bruken av rogalandsdialekten.

Hekkan gikk i oppløsning sommeren 1990 av klassiske bandårsaker: skoleslutt, militæret, musikalske uenigheter, utålmodighet og studier.

Hekkan og Ståle Strømsvold er nevnt ved navn i Tore Renbergs roman Mannen som elsket Yngve, sammen med Sild, Krokodill & the Saltpastill, Bever og det fiktive bandet Helvetes Forgård.