August Mauritzen (1933 - 2001)

Mauritzen vokste opp i Admiral Cruys gate, med unntak av noen år på Søyland under krigen. Skrivetrangen kom tidlig til ham.

Handelsgymnaset var ikke noe for August. Han klarte likevel å ta examen artium som privatist på under ett år, med gode resultater.

I 1953 endte Mauritzen opp på Blindern Studenterhjem som jusstudent. På kort tid klarte han å friske opp revylivet der med tre suksesser: «Pygmelion» (1956), «Skål m Adam» (1957) og «Mann i fest» (1958). Mange som senere skulle bli kjente navn, hadde sin scenedebut under disse.

Etter endt studieperiode i 1959 begynte han å skrive radiounderholdning og valgrevy for Høyre (normalt sett ville ikke Mauritzen blande politikk inn i tekstene sine). Han var journalist i Aftenposten frem til 1965.

August hadde noen opphold i London og København. Forestillingene her engasjerte ham til de grader, og det var blant annet her han oppdaget musikaler for alvor. Dette inspirerte Mauritzen til å fontsette med revyskrivingen. Satiren var våpenet, og han tiltrådte rollen som journalistisk revyforfatter da han kom tilbake to Oslo.

Mauritzen tilførte mye til TV-verdenen med sine «satiricals». «Pr, du lyver» var det første norske underholdningsprogrammet som ble solgt til utlandet (Danmark). Han ble etter hvert frilanser og skrev spalter for aviser som Stavanger Aftenblad og Verdens Gang. Ellers lagde han reportasjer for radioprogrammer og skrev revyer for teater.

Mauritzen leverte sin første aksjonskabaret «Tja, Tja, Tja», som handlet om egoisme, likegyldighet og likegladhet, til Oslo Nye Teater, og han skrev en dansk revy ved navn «Jamen menneske dog». I fødebyen ble han i revysammenheng mest kjent for «Til sengs med et smil», som ble oppført på Rogaland Teater i 1966. I den sammenhengen uttalte August: «Man har mindre følelse av provins i Stavanger enn i Oslo. Her er en levende helhet over by og folk, men i Oslo er det et konglomerat av små miljøer som har dårlig eller ingen innbyrdes kontakt.» Han mente at revyene i hovedstaden ble for preget av internhumor, men at radio og TV fikk oppmerksomheten rettet mot byen.

I perioden 1966–1967 tok Mauritzen med seg familien til USA, der han jobbet som frilanser for en rekke norske aviser. Han kom hjem med nye impulser og ble fast ansatt som satiriker i NRK. I radioen startet han serien «Du milde måned», som tok opp aktuelle temaer. Dette programmet ble videreført to fjernsynet som «TVisyn» ut året 1970. Det ble blandet mottatt, og kritikken såret hans nesten to meter høye skikkelse. Men slikt stoppet ham slett ikke fra å skrive mer.

August Mauritzen samlet et miljø av visesangere, forfattere og revyentusiaster rundt seg, som hentet impulser, ideer og inspirasjon fra hans energi og smittende humør. Mange sto i stor takknemlighet til ham.

I 1975 lagde August musikalen «Gardiner i olje» for Fjernsynsteateret, tonesatt av egersunderen John Lind og med bidrag fra stavangerpoeten Ajax. Dette var en satire som tok for seg oljemiljøet i Stavanger.

I 1976 samlet Mauritzen rogalandsartister som Gretelill Tangen, Brødrene Ringås og Thor Inge Kristiansen for å lage Stavanger-platen «Me komme seint, men me komme godt». Denne solgte til sølvplate. Året etter kom «Me’ ligg ikkje skrøyd». Han samlet også viser fra hovedstaden i «Jeg har mitt hjerte i Oslo». Han skrev teksten til tittellåten, som ble sunget av en annen innflytter fra Stavanger, Gunnar Eide.

I 1987 kom Mauritzen med den egenproduserte kassetten «Fest i vest» med viser og revyinnslag fra Rogaland. Det var blant annet mange NRK-opptak. Her fant man opplesninger av forfatteren Ajax, samt opptak med Finn Vaaland, Olava Øverland, Kasper Opdal og Fotballklubben Djerv 1919s kampsang. Mauritzen sang selv på flere av visene, akkompagnert av trekkspiller Kjell Halvorsen.

Mauritzen oversatte også sangtekster til norsk, blant annet «Don't Cry for Me Argentina» («Gråt ikke mer, Argentina», sunget av Inger Lise Rypdal). I 1967 kom det en plate hvor Sølvi Wang og Ola B. Johannessen sang tekster av Tom Lehrer, oversatt og «ombrutalisert» av August Mauritzen. Mauritzen klarte selv å overtale Lehrer til å besøke Norge og gi ham tillatelse til å oversette noen av sangene til norsk. Han skrev visen «Sverige, Sverige», som ble fremført i forskjellige versjoner av Odd Grythe og Rolv Wesenlund. Mauritzen oversatte også tekstene til Gretelill Tangen og Kjell Haaves album «Solen har to tenner».

August Mauritzen levde sine siste år omringet av familie. Han ble husket som en omsorgsfull, rik, livlig og stor personlighet. Han var ikke fremmed for å hjelpe underholdningsartister som holdt på å bygge seg opp, som for eksempel 3 Busserulls.

Bisettelsen foregikk i Oslo, men urnen ble satt ned på familiens gravsted i Stavanger. Han var far til oseanograf Cecilie Mauritzen.